syvende

Syvende Figur

Et menneskes hjerte, som etter sin omvendelse, igjen synder med fri vilje,
og lar synden og satan herske over seg.

Dette bilde forestiller en synders innvortes tilstand, som Kristus beskriver den i Evangeliet, Luk. 11, 24-26. Når den urene ånd er faret ut av et menneske så vandrer den gjennom tørre steder, søker hvile, men finner in gen, da sier den: jeg vil igjen vende om til mitt hus, som jeg har forlatt.
Kommer den nå tilbake dit igjen, så finner den det feiet og pyntet. Da går yr den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De går inn og bor der. Og for mennesket blir det siste verre enn det første. Hvilket forferdelig syn! Satan bor og regjerer, hersker og bestemmer nå i det hjerte som tidligere var Guds tempel, Den Hellige Ånds bolig. De gamle synder og vederstyggeligheter er igjen å se der inne; de avskyelige dyr har igjen satt seg fast, og huserer der, som i deres eiendom. Og hva kommer det av? Mennesket aktet ikke den Nåde det hadde? glemte renselsen fra sine forrige synder, øvet seg ikke i gudsfrykt og hellighet. Og hver som ikke går frem, må gå tilbake. Det er ingen stillstand. Hver som ikke alvorlig kjem per for å komme inn gjennom den trange port, ikke modig og standhaftig vandrer frem på den smale vei, ikke omhyggelig øver seg i å hate synden, og forsmå verden og dens lyst, ikke går av veien for all leilighet til synd - han drar djevelens list, syndens tillokkelser og verdens lyst snart inn igjen i sitt garn. Og da blir, som Peter sier: 2. Pet. 2, 22. "Det er gått dem som det sanne ordspråk sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et ny- vasket svin velter seg i sølen." Det vil si, det lettsindige menneske som ikke er årvåken faller igjen tilbake i sine gamle synder, og hengir seg igjen til sine lyster og tilbøyeligheter.
Den Hellige Ånd rommer derfra; for hvorledes kan Guds Ånd bo hos den urene ånd? Hvorledes kan det samme hjerte være et Guds Tempel og djevelens bolig på samme tid?
Engelen - eller Nåden - fjerner seg sørgmodig bort, likevel med opp løftede hender, for å tilkjennegi, at Kristus likevel ennå har medlidenhet med den elendige synder, og likesom roper bedende til ham: "A! at du ennå engang måtte erkjenne, hva som tjener til din fred! Guds Faderarm, din forløsers hjerte står ennå åpent for deg! Vend om igjen, du frafalne, jeg vil ennå forbarme Meg over deg!" - men Han hører ikke mer. Han ser frekt inn i verden, og akter ikke noe mer, hverken hemmelige eller åpenbare synder og overtredelser. Han ser ikke den avgrunn, som han styrter seg i, kjenner ikke det onde, som bor i hans hjerte, fordi troen er død, stjernen har mistet alt lys, og han er ganske forbundet av satan.
Se kjære medvandrer! slik står det til med deg, når du har skriftet dine synder, angret dem, og fått forlatelse; men så ikke ved Guds Nåde vokter deg for synden, men heller mye mer kaster deg i dens armer. Det blir da verre enn tidligere; for synden og djevelen setter seg nå fastere, og raser enda mer i deg, og du er deres fullkomne slave. Vokt deg derfor endelig for å falle tilbake i gamle synder og vaner. Har du engang fått Nåde, avsvoret synden og djevelen, erklært alle laster krig, så bli deres evige avsakte fiende, og la dem aldri igjen komme i ditt hjerte, forfølg dem, sky dem, når og hvor du kan; for de vil alltid vende tilbake til deg igjen for å innta sitt gamle herberge og stå på sin gamle rett. Og hvis du gir dem rom, da vil de siste ting bli verre enn de første for deg. Sett din tillit til Gud, som er mektig nok til å hjelpe deg, og skaffe deg seier over dine fiender. Om du også feiler og faller, da reis deg igjen, og kjemp påny! Gjør aldri fred med synden! Grip alltid igjen Allmaktens - din Forløsers Hånd, Han kan og vil hjelpe deg. Hans Arm er ikke for kort. Han er den sterkere. Han kan binde den sterkt bevæpnede, satan, og kaste ham ut, og igjen ta fra ham byttet, og gjø re deg fri. Hvorfor skulle du da lenger la ditt hjerte være eller bli et djevelens hus, da det bør og kan bli et Guds Tempel.

BØNN

Gud er allikevel ennå min Gud! min Fader, for Din skapning er jeg; Kristus! Din forløste er jeg; Du min Frelser! Også gitt meg av Gud til vis- dom, til rettferdighet, forløsning og helliggjørelse! Har også for meg all makt, all velde i Din Hånd, til å forløse meg fra synd, død og djevel, om jeg er deres slave og fange! Du har og lovet Nåde for de frafalne, altså for meg når jeg er veket fra Deg! Du tar imot alle syndere! støter ingen bort som vender seg til Deg! Se her er jeg, og roper til deg: Nåde, forbarmelse! Du vil, Du kan redde alle! Ingen ligger for dypt i avgrunnen, så Du ikke kan og vil dra han opp! Riv meg ut av syndens og djevelens slaveri! Ikke lenger skal synden og satan regjere i meg. Deg tilhører mitt hjerte, og Du har kjøpt det med Ditt blod; det er Ditt og Du kan ikke overlate det til noen andre. Så send Ditt lys, at mørket må vike, gi Din Ånd, at satan må rømme! Skjenk meg Din Nåde, at synden må tape sin brodd, tilintetgjør satans makt, la meg bli fri! Amen.

Det var frelse, det var seier om du hos din Jesus ble:
For med Ham du allting eier, Han er sjelens frihetsbrev,
Svevende i død og fare er enhver, som Ham forlot -
Ta deg kjære sjel i vare! slipp Ham ikke, for Han er god.
Ja når frelsen du har funnet, og til døden blir Ham tro,
Har Han Kronen for deg bundet i Hans Rike skal du bo.