Det Gamle Evangelium
Niende Figur
Den innvortes tilstand
hos en kristen, som blir ved i kamp mot synden og
i Gudfryktighetens øvelse inntil enden.
Du ser på dette bilde, hvorledes den
kristnes hjerte er på alle sider omgitt av fiender; satan og synden lurer
bestandig på oss, og prøver å få det gamle herredømme i hjertet. Nedenunder
står to menn som forestiller verden, der den ene ved å by et beger frem, innbyr
til sanselige gleder og verdslige fornøyelser; den andre med dolken, prøver
med trusler, forfølgelser, beskjemmelser og andre voldsomme midler å avskrekke
fra det gode og forføre til et syndig levnet. Med disse vår salighets fiender,
kjødet, verden og satan, har den kristne å kjempe her i dette liv, men hans
hjerte er bevæpnet imot dem; de kunne ikke overvinne ham.
For over svever Engelen - Guds Nåde - som bestandig oppmuntrer ham til kamp,
og oppfordrer ham til bestandighet, i det den roper til ham; ingen blir kronet,
uten han kjemper rett. Og: Hver som blir ved inntil en den, han skal bli salig.
I hjertet glinser stjernen klart og skjønt, det vil si, troen er levende hos
ham, og troen er den seier som overvinner verden. 1. Joh. 5, 4. Han er full
av forsonlighet og tillit til Gud; derfor står det skrevet i hans hjerte på
den ene side: Hvem er som Gud? Gud er med meg, og i Ham og ved Ham formår
jeg alt. Hans Nåde er meg nok. På den andre side heter det: Hva vil skille
oss fra Jesu Kristi kjærlighet? Trengsel? eller angst? eller forfølgelse?
eller hunger? eller nakenhet? eller fare? eller sverd? I alt dette overvinner
vi for Hans skyld, som har elsket oss. Rom. 8, 35-39. Tro og kjærlighet står
altså øverst i hans hjerte, og befester ham i det Gode.
I midten av hjertet ser vi en hostie (nattverdsbrød), med denne overskrift:
Jesus, min kjærlighet? Dette tilkjennegir hans hunger etter den sanne sjeleføde,
etter Livets Brød, som er kommet fra Himmelen og gitt livet. Joh. 6, 33. Med
dette levende og levendegjørende Brød, nærer og styrker han sin tro og sin
kjærlighet ved den jevnlige nytelse av den hellige Nattverd. Han finner i
dette måltid den største kraft, det evige liv, som også Jesus Selv har lovet!
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i Ham.
Joh. 6, 54 og 56.
Og videre ser du i hjertet Kristus den Korsfestede, og en åpen bok - Evangeliet,
den Hellige Skrift. For å lese og betrakte Guds Ord, den Hellige Skrift, og
særlig Jesu lidelse og død, blir alltid hans kjæreste gjøremål og søteste
vederkvegelse, som han styrker sin sjel med for å væpne seg i alle anfektninger
imot verden og synden, imot kjødet og satan. Hver den som ikke har og beholder
Jesus den Korsfestede i hjertet, han er visselig levende død. Og hver den
som ikke elsker Guds Ord, den hellige Skrift, Evangeliet, over alle bøker,
leser og betrakter det fremfor alt annet, ikke foretrekker Det foran all vitenskap,
ikke gjør det til regel og rettesnor for sin vandel, han er i det minste farlig
syk på sjelen, om ikke aldeles død og forkastet.
Til slutt ser vi i hjertet en liten kirke, en åpen pengepung, brød og fisk.
Kirken betyr at han gjerne ber og uavlatelig blir ved i bønn, såvel offentlig
i de troendes forsamling, som hemmelig i det stille lønnkammer, og over alt
hvor han går og står, underholder hans hjerte seg med Gud, og lever i omgang
med Ham, gleder seg ved Hans nærvær, hengir seg til Ham, blir i Ham. Uten
bønn kan ingen bestå i gudsfrykt, i tro, i kjærlighet osv. Den åpne pengepungen
viser hans velgjørenhet, hans broderlige kjærlighet til nesten. Han motarbeider
gjerrigheten i og med at han gjerne deler med sine brødre av sitt så mye han
kan, for å øve seg i kjærlighet og stadig rive sitt hjerte mer løs fra det
jordiske. Han vet mange sjeler som har unnsloppet satan og har avlagt grove
laster som vellyst, umåtelighet, har ofte falt uformerket i djevelens strikker,
ved hemmelig å hengi seg til gjerrighet, så de glemmer og unnlater ved alle
slags unnskyldninger å gjøre godt og dele med andre.
Brød og fisk forestiller måtehold, avholdenhet, edruelighet, i og med at han søker å holde den rette måte i alle ting, så han ikke ved uordentlig nytelse av mat og drikke skal nære kjødets lyst og undertrykke Ånden og gjøre seg uskikket til andakt.
Med disse våpen kjemper den standhaftige kristen; denne rustning legger han aldri fra seg, og slik beholder han marken, og seirer over alle sine fiender, over verden, djevel og kjød.
BØNN
Jesus min kjærlighet: når jeg bare har Deg, hva spør jeg da om Himmel eller jord! Bli Du i meg, og la meg bli i Deg, så skal jeg alltid være en fruktbar gren, men uten Deg klarer jeg ikke noe. Oppliv bestandig min tro mer og mer, så den må fatte Deg, allmakten, og ved Deg som alle ting er mulige, overvinne alt. Din kjærlighet vokse i meg, og antenne mitt hjerte så at jeg elsker Deg, Du høyeste skjønnhet, evige herlighet! utenom Deg finner jeg ikke noe så skjønt som Deg, ikke noe så herlig som Deg, ikke noe så tillokkende som Deg, ikke noe som er verd min kjærlighet slik som Du! Skjenk meg den Nåde å være bestandig, den kommer bare fra Deg! La ikke noe skille meg fra Din kjærlighet, Ditt kors, Din død, og Ditt hellige Nådemåltid være min kjærlighets næring, og forene meg uatskillelig med Deg! Skjenk meg derved hva Du har lovet, evig liv allerede her nede, og bo ved troen i mitt hjerte.. Ef. 3, 17. Ditt Ord, fullt av ånd og liv, oppvekke, opplyse, trøste, oppmuntre og styrke meg daglig i kampen, og i all tålmodighet og troskap. La mitt hele hjerte, alle mine tilbøyeligheter, alle tanker og begjæringer være Deg helliget! La meg ikke bare nedkjempe én ond lyst, men alle; gjerrighet såvel som vellyst, misunnelse såvel som hovmod, vrede og hevngjerrighet såvel som dovenskap og umåtelighet! La meg be uavlatelig, og stadig motta ny kraft til seier fra Deg, og bli Deg tro inntil enden. Amen.