Det Gamle Evangelium

 

Første figur

Bilde av et menneskes indre, som tjener
synden og lar djevelen herske i seg.

 

Slik er et verdensmenneskes tilstand, som hengir seg til synden og vandrer etter denne verdens sinn, etter den ånd som nå er kraftig i vantroens barn. Ef. 2,2. Ansiktet uttrykker lettsindighet, som ikke akter noen synd, holder ikke noe for synd, tillater seg alt, hva det onde hjerte begjærer, og lever lystig hen, uten å tenke på Gud, på evighet eller dom.

I hjertet bor djevelen med hans tilhengere - de syv dødssynder, som er avbildet ved de syv dyr.

Påfuglen, som med sin utbrettede hale overgår alle andre dyr i stolthet, forestiller hovmodet, som forleder så mange mennesker til, at de på grunn av egne fortrinn, gaver, rikdom eller skjønnhet, eller æresstillinger, som de ufortjent har mottatt av Gud, synes godt om seg selv, opphøyer seg i egne tanker, som om de derfor var bedre, og akter andre ringe, undertrykker og forakter dem.

Bukken, et stygt stinkende dyr, er bilde på utukt og all urenhet. Svinet, er bilde på umåtelighet, fråtseri, drukkenskap og alt fylleri. Padden, som ernærer seg av jorden, forestiller gjerrighet, som driver menneskene til å trakte etter jordiske goder med umettelig begjærlighet. Slangen, som bedro og forførte våre første foreldre, fordi den misunte dem deres lykksalighet, er det sanne bilde på misunnelse og avindsyke. Tigeren, et av de grusomste og rovgjerrigste dyr viser vrede og hevngjerrighet, som forleder menneskene til handlinger, som er typisk for slike grusomme dyr.

Den langsomme skilpadde, forestiller dovenskap og lunkenhet, som fratar menneskene all drift og lyst til det gode.

Den Hellige Ånd er drevet ut av hjertet og veket bort; allikevel unnlater Han ikke å tilby synderen sin Nåde og sine gaver, som betegnes ved de ildsluer, som svever omkring hjertet; men Han finner ingen inngang i hjertet, som er fullt av gruelige synder og ganske i satans makt.

Den gode engel, eller Kristi Nåde bestreber seg også for å vekke opp synderen ved Guds Ord, eller ved andre midler; men han hører ikke og tar det ikke til hjerte, fordi han er ganske bedøvet og beruset av syndens lyster og gleder. Dette er en synders skrekkelige og beklagelige tilstand, som lever etter det sinn som er behersket av verden. Å, hvor mange mennesker lever så sikre her i denne elendige tilstand, som det slett ingen fare var med dem! De heter kristne og er syndens treller og djevelens slaver; de har navn av, at de lever, og er døde. Åpb. 3, 1.

BØNN

All barmhjertighets Gud og Frelser! se med Din grunnløse barmhjertighets øyne ned på mitt arme syndige hjertes elendige tilstand! Opplys mitt sinns øye med strålene av Ditt himmelske lys - skap lys i mitt mørke, at jeg rett må kjenne mitt indre, mitt hjertes tilstand. Bevar meg, allmektige Frelser, at jeg aldri igjen med fri vilje skal overgi mitt hjerte til den djevelske fiende, og gi ham det til bolig! Vekk meg opp ved den tanke: Hver den som synder er syndens og djevelens slave, er djevelens barn og, så mange laster jeg hengir meg til, like mange urene ånder fyller opp og besmitter mitt hjerte, du, alle tings Skaper og Herre! har jo skapt mitt hjerte for Deg, og bestemt det til Din bolig: Hvorledes skulle jeg overlate satan det til verksted! Befri Du meg, Allmektige, fra all syndens smitte, ta mitt syndige, urene hjerte bort fra meg, og skap i meg et nytt, et rent hjerte, og skap Deg i meg en ny, velbehagelig bolig, til ditt helligste Navns forherligelse, O Jesus! Amen.