Det Gamle Evangelium

 

 

Fjerde Figur

Bilde av den innvortes tilstand hos et menneske, som ved Kristi fortjeneste
er forenet med Gud, og ikke noe annet vet enn
Jesus Kristus den korsfestede.

 

I den benådede synders hjerte er nå ikke noe annet å se enn Jesus Kristus den korsfestede, og Hans lidelses tegn. For Den Hellige Ånd, som nå driver og regjerer ham, og som han har overgitt sin førelse til, kan ikke bedre antenne hans hjerte i kjærlighet, enn når Han bestandig holder frem for ham Jesus i Hans lidende skikkelse på korset. Samt under alle hans lidelser, legger ham på hjerte hvor meget det har kostet Jesus, hans Forsoner, å forløse ham. Forestillingen om Jesu død og minnelsen om Hans lidelse er derfor hans hovedbeskjeftigelse. Jeg vet nå ikke mer, sier han med Paulus, enn Jesus den korsfestede. Men det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors! Ved det er verden korsfestet for meg og jeg for verden. 1. Kor. 2,2. Gal. 6,14.

Ved Den Hellige Ånds ledelse finner han i sin Forsoners lidelse og død så mye trøst og kraft, at hans hjerte er helt oppfylt av det. Er Gud for meg, sier han, hvem kan da være imot meg? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga han for oss alle, hvorledes skulle han ikke også nådig gi oss alle ting med ham? Rom. 8, 31-32. Jesu lidelse og død er altså et pant for ham på Guds evige faderkjærlighet, som i Kristus har forsonet Seg med ham, og ikke tilregner ham hans synder. 2. Kor. 5, 19. Kristus den korsfestede er nå grunnen til hans tillit til Gud; for kunne Gud Fader, den evige kjærlighet hengi Sin Sønn for oss i slike lidelser, hva ville Han da kunne nekte oss? Og fordi Kristus på denne måte er blitt hans eiendom, bor i hans hjerte, skjenket ham av Gud, så finner han i Ham den rikeste kilde, ikke bare til all trøst, men også til all kraft til det gode i seg. Den levende tro på Kristus gjør at han får vemmelse til alle verdens gleder, all kjøds lyst, alle jordiske herligheter, alt forgjengelig gode. Det er for ham som Jesus den korsfestede bestandig roper til ham: når du vil høre Meg til, være Min disippel, så ta ditt kors opp, fornekt deg selv og følg etter Meg! Matt. 16,24. "Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. "Matt. 10, 38. Hans grunntilbøyelighet blir derfor den å bli Kristus, den korsfestede lik. Han øver seg derfor i Gudsfrykt, han jager etter hellighet, uten den skal ingen se Herren. Heb. 12, 14. Han renser seg fra all kjøds og ånds besmittelse, og fullender hellighet i Gudsfrykt. 2. Kor. 7, 1. Han ber uten stans, og holder ved med bønn og ydmyke begjæringer i ånden. Ef. 6, 18. Å dele med andre og gjøre vel glemmer han ikke; for han vet at slike offer behager Gud vel. Heb. 13, 16.

Han gleder seg, når han finnes verdig til for Kristi skyld, som led skjensel, forfølgelse, nød, ydmykelse, fordi han vet, at når vi lider med Ham, skal vi også bli herliggjort med Ham. Kort, for Hans skyld, som har elsket ham og gitt seg selv hen for ham, overvinner han alle ting - idet han også ser hen på nådelønnen, som blir alle dem til del, som blir stående i kampen - Den, som overvinner, skal arve alt. Åpb. 21, 7. Slik lyder det i hans ører; derfor glemmer han de ting som er bak, men strekker seg etter dem som er foran, og iler mot målet til det klenodiet som hører til Guds kall der ovenfra i Kristus Jesus. Fil. 3, 14.

BØNN

Å, Jesus Kristus! ubegripelige kjærlighet! Du har forsonet meg med Gud! Fra nå av skal bare Du være å se i mitt hjerte. Måtte mitt hjerte og hele liv være innviet og helliget til Deg, Din lidelse og døds samfunn. Den kjærlighet som Du har elsket meg med, må være i meg og gjennomtrenge hele min sjel, beherske mine sanser, regjere meg i alle ting! Måtte Den fornye meg etter Ditt bilde, så jeg helt må bli lik Deg, og at Din lidelses- og døds frukter må være følbart hos meg! Å, gi meg det sinn at jeg akter alt det for ingenting, hva som tidligere var meg en vinning, som jeg bygget og stolte på, ja at jeg akter alt for skam og skade imot din uforlignelige erkjennelse. Vær Du alt for meg, og alt annet være meg intet, så jeg må vinne Deg, bli funnen i Deg, så jeg ikke må stole på min egen rettferdighet, som kommer av loven, men ha Din rettferdighet, som blir skjenket ved troen på deg, som alene gjelder for Gud, så jeg kan kjenne Deg, Din oppstandelseskraft og ditt lidelsessamfunn, så jeg blir likedannet etter Din død. Fil. 3, 8-10. Inntil jeg endelig kan si: Jeg er korsfestet med Kristus; men jeg lever, dog ikke jeg mer, men Kristus lever i meg! Gal. 2, 20. Ja, min ene elskede forløser! la meg uavlatelig se opp til Deg, min tros begynner og fullender, Du, som da gleden sto Deg til tjeneste valgte korset, og tålte forsmedelsen! Ditt kors er min styrke i kampen mot synden, Din død min tilflukt i liv og død! I enhver anfekting (fristelse) vender mitt blikk seg opp til Deg! I tvil, i angst og i mørke timer være Din kjærlighet min sol og skjold, lys og kraft, at jeg ikke skal bli trett eller matt, men løpe med tålmodighet i den kamp, som er forordnet for meg! Amen.

Har først du i din Frelsers arme Hans fryd og fred i hjerte smakt,
Du søker aldri annen varme, enn den, du har med Ham i pakt;
Og Han er søt, og søker deg, når du er kald og skrøpelig.

Å! visste det dog hver en synder, som Han har med Sitt blod gjenkjøpt,
Hva fryd og fred Hans Ord forkynner enhver, som tror og bliver døpt.
Da løp de alle til Ham hen, og Han ble deres beste venn.