femte

Femte Figur

Den gudfryktiges indre,hans hjerte er et Guds Tempel,
en bolig for den Hellige Treenighet.

I den benådede synders hjerte, som nå er helliget ved Den Hellige Ånd, viser seg nå den helligste Treenighet, Fader, Sønn og Ånd; som også Kristus sier: "Om noen elsker meg, skal han holde mitt ord, og min Fader skal elske ham." Joh. 14,23. En slik ære og herlighet skjer for den kristne, som
renset ved Kristi blod, nå av takknemlighet elsker Kristus sin Forløser over alle ting, og, fordi han elsker Ham; også holder Hans bud. Den evige Guddom drar inn til ham. Han blir elsket av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd bor og blir i ham. Derfor skriver også Paulus: 1. Kor. 3, 16, "Vet I ikke at I er Guds tempel, og Guds Ånd bor i eder?" Og i det andre brev til Kor. 6, 16 skriver han igjen: "For I er den levende Guds tempel, liksom Gud har sagt: Jeg vil bo i dem og vandre i dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk."
Til liks med den hellige Treenighet ser man Kristi kors i hjertet. For dette kan den kristne aldri glemme, aldri slippe ut av hjerte og sinn. Jesus, den korsfestedes lidelse og død blir alltid grunnen, som han bygger på, og som han støtter sin tro og sitt håp til, Kristus blir alltid kilden til hans kjærlighet. Han må se på Faderen, eller på Sønnen, eller på Den Hellige Ånd, selv om han er inderlig forenet med Gud og svømmer i salige gleder, så tenker han likevel alltid tilbake, og spør seg selv: Hvorledes kommer jeg synder til denne ufortjente Nåde? Svar; ved Kristus Den korsfestede, som ved Sin død har forsonet meg med Gud. Han er det, som ved Sitt kors har borttatt synd, forbannelse og død, har fortjent og skjenket meg Nåde, liv og salighet - ved Hans fortjeneste og Nåde er jeg, hva jeg er.
Istedenfor de syv hoved- og dødssynder, som utenfor Kristus inntok hans hjerte, og gjorde det til djevelens verksted, ser vi nå de motsatte dyder i, nemlig: Ydmykhet, kjærlighet, gavmildhet, kyskhet (tuktighet), velgjørenhet, måteholdenhet, edruelighet, tålmod og saktmodighet, iver og andakt. Hvem skulle ikke av alle krefter strebe etter å holde Kristi ord og bud, det er, tro på Ham, etterfølge Ham og bli Ham lik. Han har jo lovet dem troskap og kjærlighet, som holder Hans Ord, så store ting, Joh. 14, 23, at nemlig Gud Selv vil dra inn i et slikt hjerte, og bo der. Å, la oss elske Ham! roper Johannes, som lå ved Hans bryst - for Han har elsket oss først - og kjærligheten den er av Gud - Gud er kjærlighet, og hver som blir i kjærlighet, han blir i Gud, og Gud i ham. 1. Joh. 4, 16. Allerede her kunne vi komme Gud så nær, allerede her nedlater Gud seg så dypt til oss - i oss! La oss da rett alvorlig øve oss i fortrolig omgang med denne store og opphøyede Gjest i oss, og bestrebe oss på, alltid å vandre i Hans nærhet, helt hengi oss til Ham, så vil Han alltid bli og bo i oss. Alt utenfor oss er jo intet, er tomhet - den hele verden forgår med dens herlighet - men Gud, Kristus i oss, blir evig, og når vi blir ved Ham, er vi én ånd med Ham. 1. Kor.1 6, 17. Han har jo gitt oss de kosteligste, dyrebareste forjettelser at vi skulle bli delaktige i den guddommelige natur, når vi flyr verdens forgjengelige lyst. 2. Pet. 1, 4. Å! la oss tro på Ham, holde oss til Ham, som vi så Ham! Hver som tror på Ham, den har allerede det evige liv, Himlen i seg. Joh. 6,47.

BØNN

Hellige, uendelige, barmhjertige Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader! Hvor har Du menneskene kjær! Hvor har ikke Du, elsket meg elendige, arme synder, gledet og saliggjort meg i din Sønn, Jesus Kristus! Du vil bo i meg - Du blir i meg, og jeg i Deg! Hvor nær er Du meg beslektet, hvor nær er jeg Deg! Jeg skal bli oppfylt med all Guds fylde. Ef. 3, 19. Skulle ikke jeg elske Deg av hele min sjel, av hele mitt hjerte, av alle krefter elske Deg! Å, skjenk meg denne kjærlighet! La meg helt bli kjærlighet, likesom Du er kjærlighet! La meg alltid mer inderlig kjenne Din nærhet, alltid nær mere bli forenet med Deg! La ikke noe mer skille meg fra Din kjærlighet. Behold Du mitt hjerte til en evig bolig! Dra min ånd ganske inn til Deg, så jeg må holde meg til Deg i troen, håpet og kjærligheten, slik at Du beholder førsteplassen i mitt hjerte, og at alt annet som jeg har lov til å elske, og som er verdifulle gaver til glede og nytte for meg her på jorden, må ha en underordnet plass og må hjelpe til at jeg beundrer Din visdom, allmakt og godhet i det store og forunderlige skaperverk - så jeg ser Deg i alt - og gjør og lider alt for Din og min nestes skyld, for at Du må være ett og alt for meg, Du mitt hjertes Gud! min del i evighet. Amen.

Du er i hjertesorg min trøst, Min glede når jeg smiler!
Min daglig tidsfordriv og lyst, Min hvile når jeg hviler!
Og hvordan det meg enn skal gå, Så kan jeg være glad og på
Din nåde aldri tvile.

O Du min trøst, min salighet, min største Skatt i livet.
Min Gud kom selv da til meg ned, jeg vil meg Deg hengive.
Foruten Deg er sorg og død; hos Deg er hvilen evig søt