Det Gamle Evangelium
Annen
Figur
Bilde av en synder
innvortes, som gjør bot og begynner
å rømme fra synden.
Gud og Kristi forekommende Nåde - som engelen forestiller - stiller syndens følge og lønn foran synderens øyne, nemlig sverdet, eller Dommen og døden. Den overbeviser ham av Guds Ord om, at verken ekteskapsbrytere, skjørlevnere eller avgudsdyrkere, eller horkarer eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, ikke heller tyver eller gjerrige, eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds Rike. i. Kor. 6, 9-10. All trengsel og angst, unåde og vrede vil komme over hvert menneskes sjel som gjør det onde. Rom. 2, 9.
Synderen, forferdet i sin samvittighet, går i seg selv, ser inn i sitt hjerte, og finner bare synd og vederstyggelighet i seg; han erkjenner ved hjelp av et høyere lys, som nå faller inn i hans hjerte, hvor heslig og skadelig synden er; nå angrer han, han hater og avskyr synden, han ville gjerne være kvitt den; men føler syndens makt, kjenner sin svakhet og tilbøyelighet til synd, han sukker av innerste hjertegrunn: Akk, jeg elendige synder! Hvem vil løse meg ut av dette syndige dødslegeme? Guds Nåde ved Jesus Kristus, Rom. 7, 24-25, svarer Den Hellige Ånd ham som igjen har nærmet seg det angerfulle, sønderknuste hjerte, og gjennomtrenger det med den guddommelige Nådes flammer, og gir det lys og kraft.
Og liksom Den Hellige Ånds lys inntrenger i hjertet, og nådestrålene brer seg ut der, så må satan med hans heslige følge vike. De skjendige skikkelser, de avskyelige dyr, lastenes sinnbilder flykter. Hvor Lyset trenger inn, må mørket vike - så snart dagen bryter frem, må natten forsvinne. Nåden er Lyset, synden mørke og natt. Så snart vi begynner å hate synden, må satan vike, han hersker bare i synden, i mørket. Han kan bare ved synden trenge inn i vårt hjerte. Kjærlighet til synden gir ham nøkkelen til hjertet, og ved å ture frem i det onde, åpner vi selv dører og porter for ham. Kjærlighet til Gud og det gode, hat til synden sperrer inngangen for ham og driver ham bort.
Å sjel; elsk lyset, hat synden; motstå det onde, så vil satan fly for dere. Lukk deres øyne for verden, for synden og for alle tillokkelser til det onde, åpne deres hjerte for Den Hellige Ånds Lys! Hver stråle av dette høyere Lys må være velkommen for dere, det driver ut synd og mørke, satan og helvete av deres hjerter. Se flittig inn i deres hjerter, for å oppdage og avsky enhver synd, som måtte ha skjult seg i deres hjerter. Guds Lys, som alltid venter på å bli innelukket i deres hjerter, og som trenger inn så snart dere lukker opp og belyser og oppliver alt i dere. I dette Guds Lys ville dere kjenne disse onde dyr, disse syndens skygger i hele deres avskyelighet. Og Guds Nåde, som er mektig i de svake vil befri dere fra dem.
BØNN
Gud Du kilde til alt Lys og alt liv! Kun du, kun Din Ånds Lys kan vise meg synden i dens vederstyggelighet og skadelighet. La livets Lys oppklare min mørke sjel, så jeg må se og leve! Du vil ikke synderens død, vil ikke min død, men så sant Du lever, så sant vil Du, at synderen skal omvende seg og leve. Så vis meg synden, som forblinder og dreper meg, og holder meg fanget i satans slaverier. Skjenk meg Din Nåde, som Du i Kristus Jesus så dyrt har tilsagt alle syndere. Den gjennomtrenger mitt hjerte, den sårer det med gagnlige smerter og med anger, så synd og djevel må vike fra meg, og gi Deg rom. Gi meg Din Hellige Ånd, så Han må vekke opp i meg kjærlighet til Deg, lyst til å holde Dine bud, at jeg ikke mere skal la synden herske i mine lemmer, eller satan forblinde, forføre og overvinne meg! La meg klart og levende erkjenne, at i synden er ingen lykke, men at hver den som synder er syndens trell, helvetes og mørkets barn. La meg aldri glemme, hva Ditt Ord sier meg: At ingen ugudelig kan bestå for deg, ingen urettferdig gå inn i Ditt Rike; at en evig død, en streng dom og en evig fordømmelse venter alle dem som gjør ondt. La meg angre og ærlig bekjenne enhver synd, og av hele mitt hjerte vende meg bort fra alt samkvem, med all skygge og skinn av det onde, og vende meg til Deg, at jeg må renses, befris fra mørkets makt, bli mottagelig for Din Nåde, Ditt Lys og Ditt samfunn, og bli behagelig for deg. Amen.
Herre tung er syndens
byrde, hjerte søker hjelp hos Deg, Søker Deg, sin rette Hyrde, bøy Ditt øye ned til meg;'' Akk, tilgi min syndedåd! Ellers vet jeg ingen råd! Før meg fra de ville veie, som en krøpling til sitt leie. |