Det Gamle Evangelium

 

 

Kristi dyrebare blod

Av Jørn Nielsen

For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. 1 Pet. 1, 18 - 19.

Forløsningen ved Kristi blod er Bibelens røde tråd. Tar du den røde tråd ut, oppløses hele Bibelen og intet er tilbake.

En frastøtende sannhet

En eldre troende kvinne ringte til meg for i en lengre redegjørelse å belære meg om, at det kan jeg ikke si til verdslige mennesker. "De forstår ikke det med blodet", fikk jeg vite. Hun har selvfølgelig rett. Verdslige mennesker forstår det ikke. De forstår ikke evangeliet i det hele tatt, likeså lite som vår Herre Jesus Kristus selv ble forstått. "Hvorfor forstår dere ikke, hva jeg taler? Fordi dere ikke kan høre mitt ord" (Johs. 8:45). Men Herren populariserte ikke sitt budskap til tidens sjargon eller bygde bro over forståelseskløften i "lettfattelige" vendinger for bedre at komme "igjennom" med det. Utgangspunktet er total avstand til det Guddommelige, fordi fortapelsens mørke i det uomvendte menneske er total.
Lengre nede i samme kapitel (Johs. 8) sier Han det enda sterkere: "Men meg tror dere ikke, fordi jeg sier sannheten" (v. 45). Det er underlige ord. Etter verdslig tenkemåte skulle man forvente, at de nettopp trodde, fordi Han sa dem sannheten. Men sannhetens forkynnelse, evangeliets sannhet, bringer vantroens motstand mot sannheten for dagen. Apostelen gir det naturlige menneske denne slående attest: "...det er ingen forstandig, det er ingen, som søker Gud; alle er avveket, til hoppe fordervede. . ." (Rom. 3, 11 - 12).

Allikevel skal evangelier forkynnes;. "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!" (Mrk. 16:15). Ikke med verdslig overtalelseskunst, "men ved Ånds og krafts bevis". Selv opplever evan geliets budbringer igjen og igjen alt annet end "kraft", men gjør - som Paulus - en smertelig erfaring av "svakhet og frykt og megen beven", men det er allikevel den slags vitner, Herren vil bruke til å nå fortapte sjeler. "Fordervet" og opprøret imot Gud er så stort at det hele ser umulig ut. Samtidig besegler Herren sitt eget evangelium ved sin Ånd på en sådan måte, at "troen kommer av det, som høres, og det, som høres, kommer i kraft av Kristi ord" (Rom. 10:17). Ikke ved psykologiske knep eller moderne "salesmanship", men sagt med Bibelens ord: "Ikke ved makt og ikke ved styrke, men ved min Ånd", sier Hærskarenes Herre."

Herlige Golgata!

Da evangeliets frelsende kraft overbeviste og gjenfødte meg, kom jeg plutselig til å verdsette Bibelens mektige budskap om "forløsning ved Hans blod, syndenes forlatelse" (Ef. 1:7).

Jeg minnes, hvordan jeg, ny i troen, gikk gjennom Københavns gater på vei hjem fra et oppbyggelsesmøte og stille for meg selv, men med et jublende hjerte sang den vidunderlige sang: "Langt, langt fra Herren i trelldom jeg lå, mente meg fri enda, ble det dog først, da min Frelser jeg så bløde på Golgata!" Og koret i sangen lød: Herlige Golgata! Herlige Golgata! Der synden ble sonet og gjelden betalt. Herlige Golgata!

Det nedarvede

I min slekt, især på min mors side var det meget nedarvet dårlighet. Sinnets lidelser var det mange eksempler på i den slekt. Som ung troende var jeg engang i England langt nede i depresjonens mørke. En eldre predikant, som talte med meg, sa: "Dette er nedarvet - men du skal lære å la din svakhet bli din styrke." Jeg kunne jo ikke motsi ham, men det trøstet meg ikke. Det var det med det "nedarvede", som plaget meg. Skulle jeg være slik resten av mitt liv? Så leste jeg ordene fra 1. Pet. 1:18­19, som er sitert under denne artikkels overskrift. Jeg ble spesielt oppmerksom på ordene om "det tomme liv, dere hadde arvet fra forfedrene". Akk ja, jeg hadde i sannhet arvet meget dårlig. Men nå leste jeg noen befriende ord om, at jeg er løskjøpt fra dette liv med Kristi dyrebare blod. Da kom evangeliet også på dette punkt til å bli mitt frihetsbrev.

Mitt åndelige instinkt har alltid reagert mot fanatisme og sjelelig, "luftig" religiøsitet. Jeg samtalte med en gudfryktig, eldre kvinne, jeg hadde tillit til, om dette ord, og om jeg hadde "lov" til å tilegne meg det på denne praktiske måte. Hun kjente min slekt, Men oppmuntrede meg med sitt varme smil, som selv hadde sin livskilde i ordet om korset, og sa: "Det gjør du rett i å holde fast ved."

Det betyr ikke, at nedbøyde stunder ikke kan komme, eller at mørke skygger ikke kan falle over mitt liv. Men uansett hvor meget sjelefienden. "puster meg i nakken", er jeg; under Kristi dyrebare blod. Hvis jeg spurte deg: "Ville du kjøpe meg, hvis du kunne?" så ville du sikkert finne spørsmålet både tåpelig og frastøtende. Men Guds Sønn har kjøpt meg og betalt prisen. Måtte vi blott se litt mere av storheten i dette under, da ville vi også med glede stille os mere til Hans rådighet og be Ham få det med os, som Han vil det.

En troende kvinne i et fengsel ble tilbudt sin frihet, hvis hun ville oppgi sin tro. Hun svarte sine bødler: "Det vil jeg gjerne gjøre, men på en betingelse!" De spurte henne, hva hun stilte som betingelse. Hun svarte: "Dere må kunne tilby meg en høyere pris enn den, som allerede er betalt for meg. " De ville høre, hva det var for en pris. Hun svarte blott: "Kristi dyrebare blod."