Det Gamle Evangelium
Det Gamle Evangelium
Et
ord til vår tids mennesker
Av Jørn Nielsen
Det tapte paradis
En ung pike karakteriserte for meg foreldregenerasjonen som en strindbergsk tragedie, en livets dødsdans midt i en materiell overflod. Man lenkes av en forgyllen ensomhet og føler seg tom i sjelen. Man hungrer etter hjertevarme i en hul eksistens og venter på, at "noe" skal skje utenfra.
Men intet skjer. Telefonen ringer ikke. Man venter livet igjennom i den fine oppholdsstuen, som er blitt til et slags dødens venteværelse, kanskje avbrutt av små, sjeldne lyspunkter, men så ikke mere.
Det er en del år siden, jeg talte med denne unge pike. Jeg vet ikke, hva det er blitt av henne. Det, hun sa, var ganske rammende, men kanskje sitter hun i dag selv i et slikt forgylt, materielt livsfengsel og har overtatt sine foreldres dødsdans og trommerom - tilværelse. Jeg vet det ikke.
Temaet blir undertiden tatt opp som godt stoff til et tv-program, som skal handle om livskvalitet, livsstil, immaterielle verdier, forholdet til døden, okkultisme, guruer, reinkarnasjon, mikromakro-univers, o.s.v. o.s.v men sjelden høres noe evangelium "i Åndens kraft" fra den kristne kirke, som vår grunnlov ellers har privilegert.
Ofte utstråler den slett ikke noen transcendent virkelighet, noe friskt pust fra en annen verden; man befinner seg kanskje selv i en verdslig "dødsdans" og sekularisering tross et formelt, dødt kjennskap til evangeliets ordlyd.
Mange av våre moderne filosofer og forstå-sig-på-makere tar konsekvensen og erklærer kynisk, at livet ingen mening har. Det finnes ingen frelsende sannhet, igjen høyeste instans å stå til regnskap for, - du er, hva du "realiserer" deg til å være, men utover det har livet ingen mening. Ofte er det ikke annet å se hen til enn håpløshet og død.
Men har de rett? Er livet bare en dødsdans? Skal vi virkelig akseptere vår tid som en post-kristen epoke og en tomhetens "nyordning" for vårt åndelig apatiske folk? Er paradiset endegyldig tapt?
Nei, tusende gange nei! Det tapte paradis kan gjenvinnes. Ja, det er gjenvunnet av Ham, som så befriende sier om seg selv: "Jeg er veien og sandheden og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Joh. 14:6).
Ingen skal derfor uttenke sin egen frelsesvei, reise til India for å lytte til en gurus "sannheter" eller la åndelige kvakksalvere hjelpe oss til ny livskvalitet. Den gordiske knute, som heter synd og skyld, er løst ved Kristi stedfortredende død for deg og meg. Ditt og mitt ansvar er å ta imot Ham som Frelser og Herre og la vår "barnetro" blive "voksen tro" i et voksent liv. Da er det slutt med dødsdansen, for det tapte paradis er gjenvunnet og gjenfunnet.
Hvordan taler Gud?
Han taler i naturen. Skaperverket er Guds mektige "fingeravtrykk" om Hans eksistens og majestet. Mennesker bruker ofte en masse tomme ord uten i virkeligheten å si rett meget og uten å overbevise om noe som helst. Men Guds tale i naturen behøver ingen ord for å overbevise. "Himmelen forteller om Guds herlighet, hvelvingen beretter om Hans henders verk... Det lyder ingen ord, ingen tale... deres røst når ut over hele jorden." (Sl. 19:2-5). Og vender du blikket fra det store univers med millioner av solsystemer og ser skaperverket gjennom mikroskopet, blir du like så forundret. Elektronmikroskopet kan forstørre celler opp til 200.000 ganger, og jeg har latt meg fortelle, at det er så mange molekyler i en vanndråpe, at hvis molekylene ble forvandlet til sandkorn, ville det være sand nok til å dekke hele Sjælland. Vi må i sannhet synge med Brorson: Det minste, Han har skapt, er stort og kan Hans makt bevise! (Hva med å slå opp på nr 12 i salmeboken og synge "Opp, all den ting..."!)
Han taler i samvittigheten. "Menneskets samvittighet er en Herrens lampe, som avslører de skjulte motiver." (Ordspr. 20:27 i en moderne eng. overs.) Hvor ofte hører vi ikke mennesker, som ellers ikke vil ha med Gud å gjøre, tale om, at min samvittighet sa til meg, at..." eller: "Jeg kunne ikke for min samvittighet..." eller: "Jeg hadde det dårlig i min samvittighet etterpå..." Thomas Jefferson hadde rett, da han for ca. 200 år siden skrev at "den moralske følelse eller samvittigheten er like så meget del av et menneske som en arm eller et ben. Alle mennesker har fått den i sterkere eller svakere grad på samme måte, som vi i sterkere eller svakere grad har fått muskelstyrke." Hvorfra kommer denne samvittighet? Fra Gud!
Han taler i sitt ord. Vi har nevnt de 2 "lærebøker",
naturen og samvittigheten. Den tredje og viktigste er Bibelen.
Gud taler gjennom sitt ord. Ingen bok er så unik som Bibelen. En professor
i sanskrit, som hadde studert Østens bøker i 42 år, sa: "Du kan legge
dem i høye stabler på venstre side av ditt skrivebord og Bibelen på høyre
side med stor avstand mellom den og de andre bøker. For det er en uoverstigelige
avgrunn mellom den og Østens såkalte hellige bøker. Det er en avgrunn, som
det ikke kan bygges bro over av noen vitenskap eller religiøs konstruksjon.
"Bibelens "røde tråd" er evangeliet om frelsen i
Jesus Kristus for en fortapt menneskeslekt. I det gamle
testamente profeteres det om denne Frelser. I det nye testamente er profetiene
om Ham oppfylt, og det skal ikke føyes mere til. "Gud har nå ved dagenes
ende talt til oss ved sin Sønn." (Hebr. 1:2). Han har sagt, hva som skal
sies, og tar du imot Hans ord, blir det din evige lykke. Forkaster du det,
blir det din evige ulykke.
Jeg leste nettopp et brev fra en mor, hvis 19-årige sønn var blitt kjørt ned
av en bil og drept. Hun var fortvilet. "Hvor er han nå?" spurte
hun gråtende. Ved opprydningen i guttens saker fant hun et lite rødt nytestamente
fra gideonittene (en internasjonal kristen bevegelse, som deler Bibler og
testamenter gratis ut til bl.a. skoler). Inne i testamentet hadde hennes gutt
med dato og underskrift skrevet: "Jeg har mottatt Jesus som min personlige
Frelser!" Nå visste hun, hvor hennes gutt, som het Ejvind
var hen. Bibelen hadde forut vist ham vei.
Måtte den også gjøre det for deg!
Det
absolutt uunngåelige
Døden er den siste stasjon
på livsreisen, hvor vi alle må stige ut og bytte tog. Hvor vi skal være i
evigheten, beror på det valg, vi har truffet her i tiden. "Velg i dag
hvem I vil tjene," sier Bibelen.
Vi vet, at døden er uunngåelig, og at vi alle kun lever på lånt tid. Allikevel lever de fleste mennesker, som om de aldri skal dø. Emnet er som oftest tabu, men burde ikke være det. Det hender, at folk blir direkte vrede på meg, når jeg stillferdig taler med dem om denne forestående, uunngåelige begivenhet. Selv når f.eks. en utsiktsløs sykdom uten omsvøp forteller oss, hvor det bærer hen, gripes det etter halmstrå med ønsketenkning og løgner. "Tar du livsløgnen fra et menneske, fratar du ham hans håp", sa Henrik Ibsen som bekjent.
Dagen begynner med soloppgang, men slutter, når solen går ned. Slik er det også med livsdagen. Skyggene blir lengere og lengere, og en dag er det for deg og meg ikke mere noen kalender å krysse en dag av på.
Alt blomstrer til en tid, alderen setter inn, og vår siste reise er snart i full gang. Døden er ikke altid aldersbetinget, og den har ingen kalender Også naturen omkring oss har sin dødsprossess, ja selv det store verdenssystem varer ikke evig. Bibelen har meget å si herom, men særlig kjente er Jesu egne ord: "Himmelen og jorden skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå." Matt. 24:36.
C.S. Lewis skrev engang, at krig øker ikke omfanget av død. Det er tragisk nok å tenke på all den død, de nedkastede bomber forvolder, samt vår tids demoniske mote med etnisk utrenskning ved brutale massehenrettelser. Men døden er der under alle omstendigheter. Den er universell. Alle dør. Bibelen sier: "Det er menneskenes lodd én gang å dø..." (Hebr. 9:27).
Men midt i alt det uunngåelige og triste i en verden, hvor nøkkelordet mere og mere er "krise , er evangeliet om Jesus Kristus gode nyheder Ja, selve ordet "evangelium" betyr "godt nytt" eller "godt budskap". Disse gode nyheter som kan sammenfattes i dette kjerneord fra Johannes-evangeliet: "For så har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den, som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv" Joh. 3:16).
I denne verden er også du innbefattet, og hvis du vil ta imot dette ord om Guds kjærlighet til deg, så er en evig "dag" med en kjærlig plan opprunnet i ditt liv, hvor solen aldri går ned, selv om ditt legeme skal gå til grunne.
Men glem ikke: Jesus ble sendt til verden for å dø på et kors for verdens synd, din og min synd. Det er kanskje i sitt konkrete alvor et enda større tabuemne enn døden, men ikke desto mindre er det kun for syndere, det er frelse - d.v.s. syndere, som vil ydmyke seg for Gud og la seg frelse av den eneste Frelser, som finnes, Jesus Kristus, dødens overvinner og påskens evige oppstandne Herre!
Det kristne håp
Alle overbeviste kristne, som tror på Bibelen og tar den alvorlig, er tross ubetydelige, teologiske forskjelligheter enige om, hva det kristne håp er og kun kan være, nemlig Jesu Kristi gjenkomst.
"Jeg kommer igjen", lyder overskriften på dette kristne håp, som også er kalt "det salige håp" (Tit. 2:13), d.v.s. de kristnes "overmåte lykkelige" håp for å gi en litt fyldigere oversettelse av ordet "salig".
Men jeg husker godt den håpløshet, som grep meg som 8-åring, da jeg for første gang hørte de voksne tale om en fryktelig bombe, som kunne utslette alt liv på jorden. Et kort øyeblikk var det, som om min verden var ved å synke i grus. Var det virkelig sant? Jeg var sengeliggende, da jeg hørte "budskapet", og lange, mørke skygger la seg plutselig over mitt leie.
I dag ser jeg lyst på fremtiden, fordi den er knyttet til troen på Jesus Kristus og Hans ord. Noen kalder meg naiv, andre sier, at jeg går med skyklapper. "Du blir klokere, når du blir eldre", ble det ofte sagt til meg i mine ganske unge år.
Mange av dem, som talte slik til meg - og som vel selv mente seg klokere enn jeg - er i mellomtiden selv døde uten noe håp og uten å etterlate meg et særlig godt eksempel. Ja, noen valgte enda i fortvilelse å ta deres eget liv.
"Som ilt for lungene, er håp om mening med livet", har Emil Brunner sagt. Men denne verdens kloke sofister synes både å lide av åndelig "iltmangel" og være uten håp. "Kan du gi oss noe håp?" lød engang Montgomerys spørsmål til daværende general Eisenhower som da forsøkte å beskrive en løsning. "Men om den glipper", sa han, "vil den føre til Harmageddon" (d.v.s. undergang).
Jeg har lest, at Churchills yndlingshymne var "The Battle Hymn of the Republic", som oversatt til dansk begynner sådan: "Mine øyne har sett herligheten ved Herrens komme." Klimaks i de kristnes store trosbekjennelse er nettopp: "Han skal komme igjen!'' Da dronning Elizabeth 2 blev kronet av erkebiskopen av Canterbury; satte han kronen på hennes hode med ordene: "Jeg gir deg, O høyeste Lady, denne krone, inntil Han, som har forbeholdt seg retten til å bære den, kommer tilbake!"
Kunnskapen blir større og større, stadig nye vitenskapelige hemmeligheder blir oppdaget, og teknologiske fremskritt synes endeløse, men allikevel blir verden mere og mere kaotisk og uregjerlig. Det er heldigvis ennå ikke i krigsøyemed trykket på noen atombombeknapper, men det kjernefysiske damoklessverd henger faretruende over oss. Og var jeg uten kjennskap til vår Herre Jesus Kristus og Bibelens ord, ville jeg være superpessimist.
Men omvendt: For den troende kristne er løftet om Kristi komme et lysende håp, hvis utfall står fast. Verden skal gå sin undergang i møte på den ene eller annen måte, men de kristne marsjerer ikke i takt til noen dødstromme.
Evangeliet har i våre
hjerter slått an andre, glade takter, og vi kan synge med Luther:
"...og tar de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv, la fare hen la
gå, de kan ei mer få, Guds rike vi beholder!"
Verdensordenen
I Handels "Messias" har disse forløsende ord en sentral plass i det mektige oratorium: "Et barn er oss født, en sønn er oss gitt, på Hans skulder skal herredømmet hvile; og Hans navn skal være: Underfull-Rådgiver, Veldig-Gud, Evighets-Fader, Fredsfyrste".
Det er et ordrett sitat fra en av de gamle profeters mange utsagn om den kommende Messias, den salvede Guds Sønn, vår Herre Jesus Kristus, som ble født inn i denne verden for snart 2000 år siden, og som skal komme igjen. De siterte ord står i Jesaja 9:6. "På Hans skulder skal herredømmet hvile!" Det er enda fremtid. Bibelen sier, at den dag skal komme, da Han vil tiltrede sitt rettferdige, verdensomspennende kongedømme.
Korset og kronen er de to hovedpoler i Guds frelseshistoriske plan. Korset er fullbyrdet fortid - men evig nåtid for hver den, som tar imot korsets evangelium - og kronen er fremtid, som hverken nåværende eller kommende verdenspolitiske begivenheter kan rokke ved. "Hans råd er underfulle, Hans visdom stor", står det (Jes. 28:29) - eller som det er oversatt i den tyske bibel: "Er fuhrt Seinen Plan wunderbar aus."
Verden har hatt sine mange Messias'er og "frelsere". Bibelen har advart oss mot dem. "Hitler er Messias" lød et av de fanatiske slagord fra hans korte storhetstid, som ble proklamert som et tusenårsrike. Også fremover vil det være mange fantastiske forførere. Jeg så i tv en slik "Messias" i India, som forhenværende Superfos-direktør, Jørgen Trygved var så betatt av og som TV 2 kunne lage en hel utsendelse om. Hvorfor? Den indiske guru hadde overnaturlig kraft til å utføre mirakler, helbrede sykdommer, "materialisere" ting av ingenting, o.s.v.
Men som sagt har vår Herre Jesus Kristus allerede advart oss: "Falske Messias'er og falske profeter skal fremstå og gjøre tegn og under..." (Mark. 13:22). Apostelen taler i samklang med dette om en kommende forfører, som skal "komme i Satans kraft med all løgnens makt og tegn og under..." (2. Tess. 2:9). Det er antikrist.
Men på tross av alt dette vil Gud føre sin vidunderlige plan igjennom. Kristus kommer igjen. Han skal herske. "Stort blir herredømmet", synges det videre i Handels "Messias" med direkte sitat fra profeten Jesaja. Denne verdens regimer, diktaturer, vaklende demokratier, forkrøplede FN resolusjoner o.s.v. skal en dag bli avløst av et rettferdig teokrati, et Guds styre.
Det begynner allerede her og nå i våre hjerter. Allerede nå ønsker den korsfestede og oppstandne, evige Herre Jesus Kristus å herske i våre liv ikke som despot eller brutal undertrykker, men med kjærlighetens makt og befri oss fra syndens skyld og herredømme. "Ingen kan tjene to herrer", sa Jesus. Men du og jeg må selv velge.