bak

Bak lukkede dører

Av Leif Sig Jensen

Jesaja' bok kapitel 21-27 taler om "hin dag"_,da Gud gjør regnskapet opp med alle folk på jorden. Gud taler i disse kapitler om årsak og virkning, om et rettsoppgjør og om sine vredesdommer, som skal komme over jorden.

I Jes. 24:5 sier Herren: "Vanhellig ble jorden under dem, som bor der, for lovene krenket de, overtrådte budet, brøt den evige pakt."

Det ord gjelder også vårt folk, som ikke lenger regner det for noe verd å kjenne Gud og motta Hans frelse ved tro på vår Herre Jesus. Vårt folk håner den levende Gud ved hovmodig og åpenlyst å dyrke skapningen og kjødets lyster i stedet for i ydmykhet å tilbe og frykte Gud, som er alle tings skaper, og som har makt til å kaste i helvete. Som folk har vi forkastet den levende Gud, idet våre ledere gir oss ulykkeslover i lovløshetens tjeneste, så det danske folk endog priser og høylover det, som er Gud en vederstyggelighet. Men begeret med Guds vredes og harmes vin skal også rekkes vårt folk, for "Herren går ut fra sin bolig for å straffe jordboernes brøde; sitt blod bringer jorden for lyset og dølger ei mer sine drepte." Jes. 26:21.

Hva gjør da de, som holder fast ved Guds bud og bevarer Jesu vitnesbyrd, når Gud går i rette og dømmer verden? Vi gjør som Herren sier: "Mitt folk, gå inn i ditt kammer og lukk dine dører bak deg; hold deg skjult en liten stund, til vreden er drevet over." Jes. 26:20.

Gå inn i ditt kammer og lukk din dør. Det er stedet, hvor du står for Guds ansikt i bønn for deg selv, dine kjære, de hellige og for det danske folk. Det er stedet, hvor du i det skjulte forenes med din Herre og Frelser i tilbedelsen av Gud og i sorgen og smerten over vårt fortapte folk. Og din Fader, som ser i det skjulte, skal betale deg. Du skal bli bevart for det evige liv på tross av alt, hva Gud lar komme over vårt folk, når Herren straffer dets brøde

Når du går inn i ditt kammer, lukker du både verden og vreden ute. Du er skjermet mod Guds vrede av blodet på dørens stolper, det blod, som har løskjøpt deg fra dine synder og fra lovens forbannelse, så du i stedet eier Guds velbehag. Bak den lukkede dør er også verden stengt ute. Verden har ingen makt over den, som er forenet med Gud. Når hjertet sukker, og vi frykter for, hvordan det skal gå, og når vi føler oss svake og maktesløse overfor Satans snikløp, som vi i vår hverdag hele tiden utsettes for, så er lønnkammeret det sted, hvor Gud gir oss ny kraft og ny frimodighet. Det er stedet, hvor verden ikke kan gjøre oss noe. Når døren er lukket, er du i trygghet, og intet kan skille deg fra Kristi kjærlighet, verken trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd. Den, som har sitt liv skjult i Kristus, mere enn seirer ved Ham, som elskede oss, og som bød oss: Gå inn i ditt kammer og lukk dine dører bak deg; hold deg skjult en liten stund, til vreden er drevet over!

Når det sies, at vi skal lukke dørene (flertall) bak oss, betyr det så, at vi skal lukke alt ute, ikke bare vreden og verden? Skal vi lukke dørene til alt, som forstyrrer vårt samfunn med vår Frelser, da medfører det i dag, at vi må lukke dørene til meget av det, som foregår i kirkene og forsamlingene. For atskilliges vedkommende har det betydd, at de måtte forlate deres menighet - et skritt, som aldri tas uten smerte. Ofte skyldes det at menigheten har erstattet frykten for den levende Gud med gudsfryktens skinn; man velger å tekkes mennesker og et verdslig musikksyn samtidig med, at man søker verdens ære og penger; man forkynner et evangelium, som ikke er et evangelium, fordi det i form og innhold forråder det hellige; det er uten Ånd, tilpasset til menneskets egne tanker. Det er, som sagt, en tung og vanskelig vei å gå, når man må forlate forsamlingen og lukke døren bak seg. Trang er den vei og smal er den sti, som fører til livet, og få er de, som finner den: den, som må gå den vei, vil føle seg ensom og mistenkeliggjort. Men når veien blir for bred , og når organisasjoner i likhet med verden stiller seg i Guds sted og forlanger en lydighet, som alene tilkommer Gud Herren, så må Guds barn bryte opp. De gjør det ikke med glede, ei heller slamrer de med dørene, så det høres eller vekker oppsikt. Det skjer i det stille, for ved omvendelse og stillhet skal I frelses, i ro og tillit er deres styrke, sier Herren. Jes. 30:15.

I dyp smerte er mange gått, og flere må gjøre det. Den dype smerte er ikke selvmedlidenhet, men er født ut av kjærlighet til de brødre og søstre, som man forlater, og som man i Ånden føler seg knyttet til. De færreste hadde forestilt seg, at de på denne måte skulle erfare, at veien er trang; men ingen skal forlate søstre eller brødre for Guds rikes skyld, uten at han skal få det mangfoldig igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv

Hvor lenge skal vi vente bak lukkede dører? Til vreden er drevet over. Jesus sier: "Se, jeg kommer snart, og jeg har min lønn med meg for å gjengjelde enhver, etter som hans gjerning er" Åp. 22:12.

Når alt det skjer, som Herren i disse år og dage lar oss være vitner til ,så løfter vi våre hoder, for vår forløsning stunder til. Og når verdensherredømmet er gitt til kongenes Konge og herrenes Herre, Jesus, Guds salvede, og Han åpenbares i sir herlighets rike, da skal vi si: "Vi takker deg Herre, allmektige Gud, du, som er, og som var, fordi du har over tatt din store makt og tiltrådt ditt kongedømme; folkeslagene ble vrede, men nå er din vredes dag kommet og den tid, da de døde skal dømmes, og lønnen gis dine tjenere, profetene, og de hellige og dem, som frykter ditt navn, både små og store, og da de, som legger jorden øde, selv skal ødelegges." Åp. 11:17-18.

På hin dag skal vi erfare, at Hærskarenes HERRE borttar sløret, som tilslører alle folkeslag, og dekket, som dekker alle folk Han oppsluker døden for alltid. Og den Herre HERREN tørrer tåren av hvert et kinn og gjør ende på sitt folks skam på hele jorden, så sant HERREN har talet. fl. 25:7-8.

Guds veier er underfulle, og Hans tanker er uendelig over våre - også når Han i sin evige kjærlighet sier: "Mitt folk," gå inn i ditt kammer og lukk dine dører bak deg; hold deg skjult en liten stund, til vreden er drevet over.