Likesom en god mor som gir sitt barn die, inntar selv en bitter drikk når barnet blir syk, for at legemidlet må forenes med morsmelken og barnet således bli hjulpet, ettersom det ikke selv kan innta den bitre drikk: Likeså har vår Herre Kristus, som med stor smerte har lagt grunnvollen til vår nye fødsel og husvalte oss, som en kvern en mor trøster, Es. 66,13. Da vi var syke, og ikke kunne drikke Guds vredes bitre kalk til soning for våre synder, så har Han drukket den i vårt sted, for at Hans bitre drikk måtte bli for oss et kraftig legemiddel ved evangeliets melk.

         En sådan guddommelig husvalelses melk, hvor igjennom Kristus inngir oss sin bitre lidelses legemiddel, er denne tekst: Sannelig, han bar våre sykdommer. Dette inneholder to stykker:

         1. Årsakene til Hans lidelse. Disse er fem: 1) Våre sykdommer. 2) Våre misgjerninger. 3) Straffen som vi hadde fortjent. 4) At vi måtte bli helbredet ved Hans sår. 5) At vi ikke til evig tid skulle gå i villfarelse, liksom fortapte får.

         2. Det annet stykke er en beskrivelse over Hans høye tålmodighet, likesom et lam føres hen og slaktes.

         Jesu Kristi edle blods kraft forfremme og velsigne vårt forehavende. Amen.

Den første årsak til Hans lidelse

         ”Visselig har han tatt våre sykdommer på seg. ” Dette er den første årsak til Hans lidelse. Dette ord ”visselig”, eller ”sannelig” påminner oss om det store alvor og den uutsigelige smerte i Kristi legeme og sjel. Det lille ord ”sykdommer” antyder den utvortes smerte og lidelser; det lille ord ”pine”, sjelens innvortes angst. Dette har ikke vært noen skjemt, men Guds rettferdighets høyeste alvor, for Guds rettferdighet skjemter ikke. Derfor sier ap. Paulus i Rom. 8,32: ” Gud sparte ikke sin egen Sønn, men gav ham hen for oss alle.” Dvs. Han har i høyeste grad måttet lide alles straff for synden. Guds vrede, lovens forbannelse, djevelens grumhet, dødens bitterhet, helvedes angst, syndens forskrekkelse. Alt dette har kommet over Ham. Vi kan ikke fatte eller forstå hvor stor og tung Kristi lidelse har vært. Han bar visselig våre sykdommer, og tok våre piner på seg. Alle mennesker har syndet med legeme og sjel. Derfor måtte gjenløseren lide på legeme og sjel og gi sitt legeme og sjel til en gjenløsning. Han tok våre piner på seg som en stor byrde: Byrden er verdens synder - en uutholdelig byrde.

         Det lille ord «sykdommer» påminner oss om vår lege. Legemlige leger tar sine legemidler av naturen, og gir sine pasienter legemidler som er tatt av urter eller andre skapte ting. Kristus er selv vår lege, og er også selv legemidlet. Dette er en underbar kur, at vår himmelske lege tar pasientenes sykdommer på seg og helbreder dem så underlig, nemlig i og ved sitt legeme og sjel.

         Hva er årsaken? Svar: For vår evige sykdom og evige dødspine kunne ikke bli helbredet og tatt fra oss arme pasienter, uten ved Kristi uskyldige legeme og sjel; Han alene kunne lide og overvinne denne sykdom. Hans hellige legemes og sjels uskyldighet og hellighet har likesom en ild fortært og ganske utslettet denne uendelige sykdom og evige dødspine, at den evige døds og helvedes-sykdom og den pinefulle plage, ikke skulle ha noen makt over vårt legeme og sjel. Med dette skal du trøste deg, kjære kristen, i dødsnød, i legemlig og åndelig sykdom. Og når du lider åndelig angst og bedrøvelse i din sjel, så la det trøste deg at din Herre Kristus har båret din pine og angst, - de skal ikke oppsluke deg.

Den annen årsak

         ” Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger..” Den første årsak til Hans lidelse har vi hørt; det har vært våre sykdommer og piner, som Han har båret på legeme og sjel. Men hvorfra kommer våre sykdommer og piner? Fra våre misgjerninger, våre synder, for hvis skyld vår gjenløser har måttet bli såret og plaget.

         Her lærer vi den rette årsak: Det var for våre misgjerningers skyld som vi har gjort med våre syndige legemer, at Kristi legeme ble såret og slått; og det var for vårt hjertes synd og ondskap at Hans hellige sjel ble kvalt og engstet med den høyeste sjeleangst. Pilatus sa: Se hvilket menneske! Dine synder har hudstrøket og slått Ham. Hans gjenløsning har evighets betydning; hva Kristus har lidd går ut på det evige, nemlig på gjenløsningen (frelse) fra den evige straff og på forvervelsen av den evige glede og rettferdighet.

Den tredje årsak

         ”Straffen lå på Ham, for at vi skulle nyte fred. ” Er ikke dette en trøstelig så vel som høy årsak til Kristi lidelse? Er ikke det den aller største kjærlighet av den himmelske Fader, at Han straffer våre synder, vår overtredelse og ulydighet på sin lydige og aller kjæreste Sønn? Akk, kjære Gud, har du da oss kjærere enn din Sønn, at du sparer oss og straffer din Sønn? Du tiheder for din kjære Sønn en så stor hjertekval, ufred og blodig korsfestelse, for at vi skulle nyte fred. Å hvisken edel skatt måtte ikke samvittighetens fred være, for hvis skyld Jesus har lidd så meget. La nå Kristi forskrekkelige straff være deg et legemiddel for din bedrøvede samvittighet. Han har jo lidd den straff som din bange og bedrøvede samvittighet frykter: Straffen lå på Ham, for at du skulle ha fred i din samvittighet. Derfor var dette det første som Kristus sa til sine disipler etter sin oppstandelse: Fred være med eder! Joh. 20,19.21.

Den fjerde årsak

        ”Og vi har fått legedom ved hans sår. ” Var vi da syke og dødelig såret? Akk, visselig! Av syndegiften hadde vi alle måttet dø evig; den timelige død skulle blitt en inngang til den evige død. Vi lå alle syke i den evige dødsnød. I Es. 1,6 er vår syndesykdom beskrevet: ”Fra fotsåle til hode er der intet helt på det; sår, blåslaget, og byller fulle av materie, som ikke er utklemt. De er ikke forbundet og ikke lindret med olje.” Skulle vi bli helbredet av denne sykdom, så måtte Gud, som er selve livet, bli menneske. For en sådan evig dødsnød fordrer et evig legemiddel fra evigheten. - Livet har ikke kunnet komme til oss uten at Kristus måtte la seg såre, for at ut av denne salighetskilde, Es. 12,3, ved Hans blod, det evige liv måtte komme til oss. For ”Han er den sanne Gud og det evige liv,” 1. Joh. 5,20.

         Likesom israelittene hadde måttet dø av tørst i ørkenen, om ikke klippen hadde blitt slått og gitt vann, 2. Mos. 17,6, så hadde og vår evige helvettørst ikke kunne bli stillet, om ikke denne salighets brønn hadde blitt åpnet. Akk, er ikke det et kostbar legemiddel som har flytt av Kristi sår?

         Så elsker Kristus oss, at Han gjerne for vår skyld lar seg såre, og Hans sår gi Ør Ham ikke så ondt som våre syndesår og vantrossår gjør Ham, at vi ikke vil tro på Ham. Gjør dine syndesår deg ondt, så som den 38. Sal. v. 4 derover klager, så tro at du ved Kristi sår er blitt helbredet. Dette språk anfører ap. Peter i 1. brev kap. 2,24: ”Kristus selv ofret våre synder på sitt legeme på treet, for at vi skulle være avdøde fra synden og leve i rettferdigheten, han ved hvis sår I er legt. For I var som villfarende får, men er nå omvendt til eders sjelers hyrde og tilsynsmann. ” Der hører vi hvorledes de hellige apostler grunner sin lære på profetene, og hvorledes de også av profetenes forutsigelser har trøstet de troende.

Den femte årsak

         ”Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.” Likesom en hyrde stiger opp på et høyt berg, og kaller de villfarende får, så har og Kristus steget opp på sitt kors, og har kalt oss alle som villfarende får. Og om Kristi lidelse ikke hadde skjedd, så hadde forsamlingen av Kristi får til den kristelige kirke ikke skjedd, enhver hadde da gått sin vei til helvedulven, og enhver hadde søkt sin egen vei til å bli salig. Men hør, sier profeten: Herren lot våres alles misgjerning ramme ham. Hit! du fortapte får, til denne som Gud har kastet alle våre synder på, om du ikke i evighet vil fare vill.

         Denne hyrde skal føre deg til friskt vann, vederkvege din sjel og føre deg inn på den rette vei, Sal. 23,2.3. Lær nå her å ikke løpe til noen annen, når du som et fortapt får kommer i bedrøvelse og anfektning, enn til denne alene som Gud har kastet alle våre synder på: Uten denne hyrde kan ingen hjelpe deg. Ja, sier du, angår Han også meg for min person? Hør, hva profeten sier: Gud lot våres alles misgjerninger ramme ham. Iblant dem er jo også dine synder. Ligger nå dine synder på Ham, så la Ham sørge for dem, tro du bare at Han har tatt dem fra deg, at de ikke skulle trykke deg ned i helvetes avgrunn! - Se det Guds lam, som bærer verdens synd! Joh. 1,29. Deriblant er jo også dine synder. Vi er alle av naturen villfarende får og kan ikke selv føre oss tihette. Vel kan vi forville oss, men ikke selv oppsøke oss - det uskyldige Guds lam har ført de villfarende får tilrette igjen.

         Denne er den store hyrde som oppsøker de villfarende får og helbreder de sårede, Esek. 34,11. Når Han tar dine synder fra deg, så behøver du ikke å frykte for Gud. Har ikke Gud selv kastet alle våre synder på Ham? Om Han ville at du skulle gå evig fortapt, så hadde Han ikke sendt deg denne trofaste hyrde, og lagt dine synder på Ham. Når du nå er bedrøvet, så betenk disse fem årsaker til Kristi lidelse.

         1) Han har tatt på seg dine sykdommer og piner.

         2) Bedrøver deg dine synder: Han er for dine misgjerninger såret og knust, for å bøte for din ulydighet.

3) Frykter du for den evige straff og har en forferdet samvittighet: Straffen for dine synder ligger på Ham.

         4) Gjør dine synder deg ondt: Ved hans sår har du fått legedom.

         5) Er du i kors, elendighet og nød, som et fortapt får, så roper Kristus til deg på korset, at du ikke som et forvillet får skal bli et rov for helvedulven. Derfor har Gud latt alle dine misgjerninger ramme din gjenløser. Til Ham skal du holde deg, så behøver du ikke å fare vill evinnelig. 13. Mos. 16,10-21 står om ypperstepresten, at han matte legge sin hånd på syndofferets bukk og legge på den alt folkets synder. Dette er blitt oppfylt i Kristi lidelse.

Den annen del av denne prediken

Om Kristi tålmodighet i lidelsen

         ”Han ble mishandlet, enda han var elendig, og han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bortfor å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han opplot ikke sin munn.”

         For den høye tålmodighets skyld blir Kristus lignet ved et lite lam, og derfor har Gud begavet dette tålmodige lille dyr med en slik egenskap, at det skal være et bilde for oss av Kristus. Naturens bok vitner også om Kristus. Men årsakene til Kristi store tålmodighet i Hans store lidelser er: 1) At Han ville gjøre sin Faders vilje, som en lydig Sønn, som en rettferdig og from Guds tjener, hvorom David i Sal. 40,9; 42,1 flg. og Es. i kap. 50,6 profeterer. Det er den høyeste tålmodighet, ja, den høyeste dyd å ikke gjøre sin egen vilje, men Guds vilje. Akk, om vi kunne komme der hen, at vi kunne helt avdø vår egen vilje og overlate oss til Guds nådige vilje, hvilket behag skulle ikke Han ha til oss da? - Adam og alle hans barn gjør ikke Guds, men sin egen vilje, hvorav all synd og ulykke kommer. Derfor har Kristus, til straff for vår egen vilje, i så høy tålmodighet måttet fullbyrde Guds vilje i sin lidelse, og bøte for vår onde vilje.

         2) Skulle Kristi lidelse være en fullkommen lydighet. Derfor måtte Han utstå sin lidelse i den aller høyeste tålmodighet og derved betale for vår ulydighet. Guds velbehag kan ikke være over det menneske som er ulydig. Skulle nå Gud atter ha velbehag til menneskene, så måtte det skje ved Kristi fullkomne lydighet.

         3) Utkrever den fullkomne betaling for våre synder en sådan høy tålmodighet. For om det ikke hadde vært en fullkommen lydighet og tålmodighet, så hadde ingen fullkommen betaling skjedd for våre synder.

         4) Utkrever Guds forsoning (forsoningen med Gud) og avvendelsen av Hans rettferdige vrede en så høy tålmodighet og tålmodig lydighet. For Gud kan ikke bli forsonet, uten ved den aller dypeste lydighet og høyeste tålmodighet. Til forsoning for vår utålmodighet i hjerte, munn og gjerninger, har Kristus i hjerte, ord og gjerninger vært den aller tålmodigste. Hos Kristus har vært 1) Tålmodighet i hjertet, for Han har villig gitt seg i døden og sagt til sin Fader: Vil du Fader? Skje ikke min, men din vilje! 2) Tålmodighet i gjerningen. Han har latt dem gjøre med seg som de har villet etter all deres onde vilje. 3) Tålmodighet i munnen. Han opplot ikke sin munn, som et lam.

         Denne Kristi høye tålmodighet skal nå være et legemiddel imot vår utålmodighet, og oppvekke i oss tålmodighet i hjerte og sjel. Luk. 21,19:  "Bevar eders sjeler ved eders tålmodighet." Hebr. 1 2, 3 ”Betrakt derfor ham som tålmodig har lidd en slik motsigelse av syndere imot seg, for at I ikke skal bli trette og motløse i eders sjeler!” Tålmodighet i gjerningen. Rom. 12,17: ”Betal ikke noen ondt med ondt.” 1. Pet. 2,21: ”Kristus har og lidd for oss og etterlot oss et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor.” Rom. 12,19.20: ”Hevn eder ikke selv, I elskelige; men gi (Guds) vrede rom! Om da din fiende hungrer, gi ham mat; om han tørster, gi ham drikke.”

         Til tålmodighet i gjerninger hører også tålmodighet i korset. For den som knurrer imot Gud under korset, han beskylder Gud for urettferdighet. ”Ved tålmodighet i hjertet bor Kristus i oss.” (Hilarius).

         Betenk dog, at Kristus under så mange smedeord og så megen forhånelse ikke har latt seg friste til utålmodighet. Hans ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet er fastere, sterkere og uryggeligere enn himmel og jord. For Hans kjærlighet er sterkere enn døden, den er gloende gløder, Herrens lue, som mange vann ikke kan utslukke. Høys. 5,6.7.

         Akk, den som dog kunne lide alt uten knurr og hevngjerrighet, for og Kristi hellige tålmodighets skyld, hvor skulle, ikke Kristus oppfylle hans sjel med stor ro og fred og kraftig leve og virke i ham. Akk, gi oss, Herre Krist, begge deler: Å være tålmodige og saktmodige i deg, og å ha i deg den evige ro og vår sjels fred. Amen.

Til toppen