Av denne historie lærer vi for det første: at dette 53. kap. bør forstås om Jesus Kristus, den sanne Messias og Guds evige Sønn, og om Hans velgjerninger. De hellige evangelister bekrefter det samme i lidelses historien. Derfor skal dette kap. være oss kjært og høyaktet, som et dyrebart klenodie og som en særdeles styrke og sikker grunn for vår tro. For i hele Det gamle testamente finnes ingen tydeligere og klarere profeti om Kristi lidelse, enn den 22. Salme og dette Jesaja 53. kap.

For det andre hører vi her, at ved dette kap. har en hedensk mann, dronningens kammersvenn av Etiopia, blitt omvendt til den kristelige tro, som er en herlig frukt av Kristi lidelse, så at det er gått i fullbyrdelse som står i dette kap. og i det 52.: "Han skal bestenke mange hedninger," v. 15. Og "med sin kunnskap skal han rettferdig- gjøre mange," kap. 53,11.

Vi vil nå i gudsfrykt også betrakte denne trøstelige profeti, og høre hvorledes profeten Jesaja fremstiller for vårt hjertes og vår tros øyne Kristi lidelse.

Dette kapittel inneholder fornemlig fire hovedstykker:

Det første er en beskrivelse over den korsfestede Kristi person og embete, og om Hans elendige, sørgelige og jammerlige utseende, som jødene forarget seg over.

Det annet er en beskrivelse over årsakene hvorfor vår Herre Kristus har lidd, og om Hans tålmodighet.

Det tredje er en beskrivelse over fruktene av Hans død og begravelse.

Det fjerde er en profeti om Hans gledefulle oppstandelse, og de herlige frukter av den.

Vår kjære Herre Jesus gi oss dertil sin Hellige Ånds nåde. Amen.

Det første hovedstykke eller beskrivelse over vår gjenløsers person og embete, består i fire punkter.

Det første punkt

"Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy," Es. 52,13. Disse ord har Gud Fader selv uttalt gjennom profetens munn, derfor taler profeten i Guds den himmelske Faders person, og lærer oss at vår Herre Kristus er blitt sendt til dette hellige og høye gjenløsningsembete av Gud, sin himmelske Fader, og etter Hans beslutning; for Han sier: Se, min tjener. der viser Faderen oss sin Sønn, liksom Han ville si: Denne skal være eders gjenløser, og ingen annen - og ikke i noen annen skal I søke eders salighet.

Min tjener, sier Han: Der beskriver Han personen etter den menneskelige natur. Endog Han var sann Gud, sier ap. Paulus, Fil. 2,7, tok Han allikevel en tjeners skikkelse på seg. Dette ord: Min tjener, innbefatter for det første Kristi hellige kall, og Guds beslutning og råd, som ap. Peter sier i Ap.gj. 4,28: "For å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde bestemt skulle skje." Derav skulle vi fatte den trøst, at vår gjenløsning har vært Guds verk og råd.

For det annet omfatter ordet "tjener" i seg vår gjenløsers hele og aller dypeste fornedringsstand. Den himmelske Fader har lagt på Ham et hårdt og svært arbeide. Over dette klager Han hos Es. 43,24: "Du kom meg til å tjene i dine synder, du gjorde meg møye med dine misgjerninger." Hans forbilde var de livegne treller som man solgte, og slo i arbeidet. 3. Mos. 25,42 fig. Han er solgt, sier profeten Sakarja, kap. 11,12,13; Matt. 27,9. Akk, kjære Gud, hvor har ikke denne arme tjener blitt slått og ilde tilredt.

"Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for å tjene," Matt. 20,28. Hvorledes skal det da videre gå denne arme tjener? Han skal opphøyes og oppløftes, og være meget høy. Hvorledes da, og på hvilken måte? På det høye kors: Dette skal være Hans opphøyelse på jorden i sin fornedringsstand, da Han skal bevise sin himmelske Fader den høyeste lydighet. Den fullkomne lydighet like inntil korsets død er denne arme tjeners opphøyelse. Fil. 2,8. Hadde ikke opphøyelsen, eller meget mer fornedrelsen på korset skjedd, så hadde opphøyelsen i himmelen til Guds høyre hånd ikke skjedd. - Hvilken nytte har vi da av denne opphøyelse på korset? Joh. 12,32: "Og jeg, når jeg blir opphøyet fra jorden, vil jeg dra alle til meg." Joh. 3,14.15: "Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, så bør det Menneskesønnen å opphøyes, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Men hva er denne opphøyelse for Gud, er den en galskap, likesom for verden? Å nei! Den er den høyeste visdom. Min tjener skal gå frem med visdom, i det Han blir således opphøyet på korset. Derved blir Gud forsonet, synden betalt og djevelen overvunnet, nemlig ved dette korsets oppreiste fane og seierstegn. Det er den høyeste visdom å seire ved korset og inngå i herligheten. Adam, Guds urettferdige tjener var uforstandig idet at han ved sin ulydighet overtrådte Guds bud, hvorved han har gjort mange til syndere, Rom. 5,19, og var årsak til en så stor elendighet. Denne rettferdige Guds tjener gjorde ganske viselig, at Han ved sin lydighet har gjort mange rettferdige.

Det annet punkt

Hvorledes anses nå denne opphøyelse hos de vantroende? Således: at mange forskrekkes over ham, fordi hans anseelse var fordervet fremfor andre folks og hans skikkelse fremfor menneskenes barn. O "du som er den fagreste blant menneskenes barn", Sal. 45,3. Du er derfor den fagreste fordi du ikke har noen egne synder, som gjør deg vanskapt. Er ikke dine øyne osv., dine tenner hvitere enn melk, 1. Mos. 49,12, og din farge rødere enn perler, Jer. klags. 4,7, som patriarken Jakob og profeten Jeremia sier?

Hvorledes er da din anseelse fordervet fremfor andre folks? Jo, sier Han: "Formørket av gremmelse er mitt øye; det er eldet for alle mine fienders skyld," Sal. 6,8, ved djevelen og mennesker, som trenger meg på alle sider, utvortes og innvortes. "Tukter du en mann med straff for misgjerning, da smelter du hans ynde bort som møll," Sal. 39,12. Våre synder har gjort Ham så uanselig, skulle jeg da forarge meg over Hans skikkelse? Akk, nei! Jeg skal elske den korsfestede og uanselige Kristus; for ved sin uanselighet har Han forverret meg Guds bildes deilige (fagre) skikkelse og den himmelske forklarelsen (herliggjørelsen).

Det tredje punkt

Skal da alle mennesker forarge seg på Ham og forkaste Ham? Nei: "Han skal bestenke mange hedninger, konger skal tillukke deres munn for ham; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke har hørt, det har de forstått," Jes.52,15. Ettersom jødene forarget seg på Ham, så skal Han bestenke mange hedninger. Profeten ser hen på den jødiske lovs seremonier, da Moses tok offerets blod i et bekken og betenkte folket med et knippe isop, og sa: "Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren opprettet med eder på alle disse ord," 2. Mos. 24,8. 

Derfor ber David i Sal. 51,9: "Rens meg av min synd med isop så blir jeg ren." Og 1. Pet. 1,2: "Etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og Jesu Kristi blods bestenkelse." Dette er nå paktens og det evige testamentes blod, som Gud har gjort med oss. Og dette evige testamente og nådepakt er blitt bekreftet med Kristi død.

Men skal denne bestenkelse over hedningene kunne bli forhindret ved verdslig makt, så at evangeliet ikke skulle bli stenket over alle hedninger? Nei. For konger skal tillukke deres munn for Ham. Dvs.: De skal ikke våge å motstå Kristus, de skulle frykte for den korsfestede Kristus, ydmyke seg for Ham og tilbe Hans makt og majestet, likesom keiser Konstantin og flere andre.

Derav lærer vi, at ingen utvortes makt skal kunne utrydde evangeliet; de kan vel forfølge, men ikke utrydde det. Sal. 2,10.11: "Og nå, I konger, handle klokt! La eder undervise, I dommere på jorden! Tjen Herren med frykt, og fryd eder med beven!"

Så skal, tross all motstand, likevel den korsfestede Kristus finne plass og rom iblant hedningene. Ja: For det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornemmet. Med hvilken stor glede hedningene har mottatt den korsfestede Kristus, det beviser Apostlenes gjerninger og historien om de hellige martyrer, som for størstedelen var omvendte hedninger og det var for disse en stor glede å dø for Kristi skyld og bekjenne Ham med sitt blod.

Akk, Gud gi at også vi hadde vår lyst og eneste glede i den korsfestede Kristus.

Det fjerde punkt

Men hvor velkommen var den korsfestede Kristus hos jødene? Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem er Herrens arm åpenbart? Dette er en klage av den hellige profet over vantroen og jødenes forherdelse. Slik gikk det også apostlene på deres tid: Jødene ville ikke tåle predikenen om den korsfestede Kristus, at Han var Herrens arm, dvs. en allmektig Guds Sønn og en sann Gud. Hva, sier de, skal den være en sann Gud som dør på korset? Han hjelpe seg selv og stige ned av korset, så vil vi tro det; for Han har sagt: Jeg er Guds Sønn.

Akk, Herre Gud, hadde ikke Herrens arm gjenløst oss, dvs. en sådan person som er Gud og menneske, så hadde vi vel blitt ugjenløst i evighet. Guds arm kalles i Skriften Guds makt, styrke, seier og kraft, og betyr her den Herre Jesus Kristus, som har lidd i kjødet, 1. Pet. 4,1, og har etter den evige guddom i Kristi manndom, bevist sin styrke, makt, kraft og seier over synd, død, djevel og helvete. Akk, salig er det menneske for hvem Herrens arm blir således åpenbart, at han tror og erkjenner at Kristus i skrøpeligheten på korset har utøvet den største styrke over syndens og djevelens mektige rike, da Gud ikke ved noe annet middel har villet og kunnet la seg forsone enn ved sin Sønns lydighet.

Akk, hvem trodde det budskap vi har hørt? Og for hvem er Herrens arm åpenbart? at Kristus ved sin lidelse og død har overvunnet synd, død, djevel, helvete og verden? - Og at den som vil være en kristen, måtte seire i Kristus, dvs. ved Kristi ydmykhet, saktmodighet, tålmodighet og kors overvinne verden, forakte verden og all dens herlighet, avsi seg verden, vandre i Kristi ydmyke levnet, forsake seg selv, hate sitt eget liv og bære Kristi forsmedelse for verden?

Men av hvilke årsaker har det jødiske folk forarget seg så meget over Ham?

1) For han skjøt opp som en kvist for hans ansikt og som et rotskudd av tørr jord. Dvs. Han har ingen anseelse for det jødiske folk på grunn av sin fødsel og ringe herkomst, for sine legemlige foreldre. For hva er den fattige jomfru, Mana, som har født Ham? Hva er Josef, Hans fosterfar, tømmermannen? Derfor ligner profeten hans fødsel og herkomst ved en liten kvist, som opprinner av en tørr jord og skyter opp av en gammel rot. Slike kvister pleier man å kaste bort. Men, kjære Gud, hvilken edel rettferdig Davids frukt har ikke den foraktelig korsfestede Kristus vært! Jer. 23,3. Hvilken edel kvist av Isai rot, Es. 11,1, for på Ham hvilte Herrens Ånd, v. 3. Det levende vintre som har blomstret på korset og båret edle vindruer, den edle røde vin, som vederkveger og fryder vårt hjerte.

Hvorav kommer det da, at jødene ikke kjente dette? Akk, de så Ham bare med legemlige øyne og ikke med troens øyne, derfor sier de: Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så Ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.

For det annet er det for Hans fattigdom, som profeten Sakarja sier i kap. 9,9: "Han kommer fattig." For med gull og sølv hadde Han ikke kunnet gjenløse oss. Men verdens barn vil også nå ha en glimrende, prektig Kristus, som de kunne etterfølge i prakt og hofferdighet; men den ydmyke, ringe Kristus vil ingen etterfølge. Ja, når man alene ser på den Herre Kristus med legemlig stolte øyne, så er Han visselig fattig; men når vi ser Ham med troens øyne, så har Han den aller deiligste skikkelse også på korset. For ser vi på Hans kjærlighet, lydighet, ydmykhet, tålmodighet og saktmodighet i lidelsen, er ikke det en deilig skikkelse for alle troende øyne? - Se på årsaken hvorfor Han lider, så blir Hans elendige og avskyelige skikkelse deilig. O Herre Jesus! om du ikke for mine synders skyld hadde påtatt deg en så elendig avskyelig skikkelse, så hadde du ikke vært deilig i mitt hjerte: Denne din elendige skikkelse er min høyeste deilighet og skjønnhet. For det tredje for Hans kors. Ha! sier jødene, hva skulle vi gjøre med en så avskyelig Messias? Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom; han var som ensom folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Skal en sådan være Messias? Ja, så er det vel for verdens øyne og for de stolte verdens barn, for de vantroende. Men si meg: Hva er årsaken til denne ytterste forakt, som aldri noen skapning på jorden har båret?

Svar: Forbannelsen som Han har båret på korset, er årsaken, likesom skrevet står: "Forbannet er den som henger på et tre!" 5. Mos. 21,23, Gal. 3,13. Forbannelsen fører en slik forakt med seg, hvorved et menneske blir en slik vederstyggelighet, at man lukker øynene og forskrekkes derfor. Han har vært så full av elendighet og pine, at hver mann har hatt en motbydelighet derfor: Dette er forbannelsen. Han er over hele sitt legeme fra hodet til fotsålen blodig, sønderrevet, slått, full med strimer, full av lidelse.

Når vi nå ser på denne foraktelige Kristus med troens øyne, så skulle vi ikke forarge oss over Ham, eller tillukke øynene for Ham liksom jødene, men ha Ham så meget kjærere, fordi Han har tatt den forskrekkelige evige forbannelse fra oss på seg, og dermed brakt oss en evig velsignelse. Om Guds Sønn ikke hadde lidd denne ytterste forakt, så hadde vi i evighet måttet være en vederstyggelighet for alt kjød. Kristus har måttet bøte for vår hofferdighet, at mennesket har røvet fra Gud Hans ære og villet være Gud lik. For dette æretyveri har Kristus måttet tide den ytterste forhånelse og forakt, og blitt en forbannelse. En slik vederstyggelighet er hofferdigheten for Gud.

Se, kjære menneske, du vil være høy, herlig, prektig og æret av hver mann i verden, og kan ikke tåle den minste forakt; og den Herre Kristus har for din hofferdighets skyld måttet bli en orm og ikke en mann, menneskenes spott og folkets forakt; så at alle som så Ham, bespottet Ham og rystet på hode, Sal. 22,7.8.

Sannelig, du er i din hofferdighet en vederstyggelighet for Gud og alle hellige engler! Når du ser på Kristi forhånelse og forakt, skal du forskrekkes for all hofferdighet; og om du for Kristi skyld også skal lide forakt, så skal du med Moses akte Kristi forsmedelse høyere, enn alle Egyptens skatter. Ja, kjæreste Herre Jesus, gi meg et sådant hjerte, bevar i meg et sådant hjerte, før meg med det fra denne verdens forfengelighet til den evige salighet! Amen.

Til toppen