Apostelen Peter lærer oss av hvilken årsak vi ofte og med flid skulle betrakte Kristi lidelse, nemlig: At vi må lære å kjenne hvor store og mange våre synder er; for

1) sier han: Kristus selv bar våre synder på sitt legeme på treet. Altså er Kristi lidelse først et syndespeil.
2) sier han: Kristus har båret våre 'synder på sitt legeme. Altså er Kristi lidelse et rett kjærlighetsspeil.
3) sier han: Ved hvis sår I er legt Altså er Herrens lidelse et rett nådespeil.
4) sier han: For at vi skulle være avdøde fra synden og leve i rettferdigheten. Altså er Herrens lidelse et rett dydsspeil.
Og disse punkter vil vi i gudsfrykt betrakte etter hverandre. Gud gi oss alle sin Hellige Ånd ved Kristus. Amen.

Første del

Så sier ap. Peter: Kristus selv bar våre synder. Her skulle vi nå for det første beskue Kristi lidelse som et syndespeil. Om et menneske ikke vet hva synd er, så skal det lære det her av vår syndebærer og syndsforsoner, av syndens virkning og straff, av Herrens store hjertelige bedrøvelse og sjeleangst, av Hans skjelven og beven, av Hans dødskamp og blodige sved, av Hans bespyttelse, bespottelse, slag og ynkelige jammerrop på korset, av Hans tornekrone, Hans hellige sår og av Hans hellige død.

Våre synder er Hans svøper, Hans nagler, Hans tornekrone, Hans bespyttelse, forakt og hån. Våre synder har slått, såret, pisket, plaget, korsfestet og dødet Ham. Se, om ikke Kristi lidelse er et rett syndespeil Synden er ulydighet imot Gud og Hans bud; derfor måtte den altså straffes og ved Kristi høyeste lydighet atter forsones, som ap. Paulus, Rom. 5,19, sier: "Likesom mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også mange bli rettferdige ved den enes lydighet."

For det annet: Når vi nå videre betenker personen som har lidd, så skal synden bli ennå større og mer kjent. For det er ikke bare et menneske som har lidd for oss, men Guds evige Sønn, Gud og menneske, og så måtte det være. For ellers hadde den store mengde og byrde av hele verdens synder tilintetgjort et menneske helt og holdent, og synden hadde ikke kunnet bli utslettet. Derfor har guddom men oppholdt den antatte manndom (menneskelige natur) i den store lidelse, Kristi legeme i de store og uutsigelige plager og Kristi sjel i helvete og helvetes angst under Guds vrede. For helvete er intet annet enn Guds evige vrede; Joh. 3,36: "Guds vrede blir over ham.

Et sådant uendelig onde er synden, derfor fordrer den og en uendelig betaling. Derfor har Gud lidd i kjødet, sier ap. Peter, 1. Pet.4,1. Vi er gjenløst ved Kristi blod, Ap.gj. 20,28, og herlighetens Herre er korsfestet, 1. Kor. 2,8. Intet menneske hadde kunnet bortta et sådant uendelig onde. For å overvinne synd, vrede, Guds forbannelse, død, helvete og djevel, tilhører alene Guds kraft og makt.

Intet menneske hadde kunnet tilbakeføre det tapte gode. Den som skal rettferdiggjøre, forverve Guds nåde, bringe til oss velsignelse, liv og salighet, måtte være en sann Gud. Derfor er betalingen større enn all verdens synd. Derfor er Guds vrede forsonet, som verken engel eller menneske med sin herlighet og rettferdighet, makt og kraft hadde kunnet forsone; for den som skal forsone Guds vrede, måtte selv være Gud. For Guds nåde kommer ikke fra noen annen enn fra Gud selv. Den som skal rettferdiggjøre, måtte selv være rettferdigheten. Derfor sier ap. Paulus i Rom. 8,33 fig.: "Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død." Jer. 23,6; 33,16. Han er "Herren, vår rettferdighet. " Den som skal utslette synden, måtte selv være Gud; for synden fortørner Gud, det høyeste gode. Den som skal bortta døden, måtte selv være livet. Den som skal overvinne djevelen, måtte selv være Gud.

Annen del

Ap. Peter sier: Kristus bar våre synder på sitt legeme. Her har vi i Kristi lidelse et rett kjærlighetsspeil. Det er en uutsigelig faderkjærlighet, at Han ikke har spart sin egen Sønn, men gitt Ham hen for oss alle. Rom. 8,32. Gud har straffet alle våre synder på sin Sønn, for Jesaja sier i kap. 53,6: "Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham," og 1. Joh. 3,1: "Se, hvor stor en kjærlighet Faderen har bevist oss, at Han har gitt sin Sønn til betaling for våre synder." Faderens kjærlighet er uutsigelig; så er og Sønnens kjærlighet uutgrunnelig. For det er den aller høyeste kjærlighet i himmelen og på jorden å frata alle mennesker deres synder og legge på seg som en uendelig byrde, så som prof. Jesaja sier i kap. 53,4: Visselig har han tatt våre synder på seg, nemlig som en stor byrde, og båret våre piner, nemlig som en stor tyngde.

Om en spedalsk var så full av spedalskhet, at alt kjød på hans legeme var verkfullt og urent slik at det var en vederstyggelighet å se, og lå i en seng hvor det var spedalsk materie: ville du da legge deg hos ham i hans seng med et friskt legeme og påta deg hans spedalskhet og frelse den spedalske? - Nå har Jesus tatt din syndespedalskhet, din vederstyggelighet på seg. Derfor er Han blitt en forbannelse, og på Hans legeme har intet vært helt og sunt, hvilket har vært meget bitrere for Ham enn den legemlige død; og dertil har intet annet beveget Ham enn Hans store kjærlighet. Men Han har ikke alene smakt den legemlige døds bitterhet, men også den evige døds kval i sin hellige sjel. Derfor har Han ropt: "Min Gud! min Gud! hvorfor har du forlatt meg?" Nå skulle vi i evighet ha lidt denne sjelekval og angst og legemlige plager, hvis ikke Guds Sønn hadde forbarmet seg over oss. Vår elendighet har beveget Guds Sønn til barmhjertighet.

Vi bør høylig forundre oss over Guds kjærlighet til sine fiender, Rom. 5,8, og takke Ham derfor. Gud elsker oss mennesker høyere enn noe annet som Han har skapt. Derfor, ha Ham til venn, søk Ham som din kjæreste i alle ting. Hva enten du eter eller drikker, så la Ham være din spise. Når du sover, så la Ham være din hvile. La Ham være din prydelse og kledning - ikle deg Ham.

La Ham være ditt alt, så skal du finne alle ting i Ham. Hele verden kan, uten Ham, ikke hjelpe deg. Den som finner Ham i alle ting, den finner den rette skatt og klippe. Uten Ham er all rikdom den største fattigdom og sorg. I Ham og for Hans skyld, bør alle mennesker elskes; men Kristus for sin egen skyld, så som den beste og mest trofaste venn. Vi skal be til Ham for alle mennesker, at de måtte komme til Hans kjærlighet.

Tredje del

Ap. Peter sier videre: Han ved hvis sår I er legt. Dette er et rett trøste- og nådespeil, og er et underlig nådemiddel. Da Kristus vil helbrede oss, så lar Han seg såre, og ved sine sår helbreder Han oss. Dvs. Han lider straffen som vi har fortjent, nemlig legems- og sjelslidelsen, og forløser oss derfra. Og for denne høye persons skyld, som er Gud og menneske, er Hans betaling fullkommen - og ved den helbredet våre onde samvittighetssår, som så smertelig svir. Har Han nå helbredet dem, så lær dermed å trøste den onde samvittighet for at du ikke må fortvile. Tenk dog på at Kristus har derfor blitt såret, at Han derved måtte helbrede din samvittighet og skaffe den fred og ro, gi deg glede og et legemiddel imot fortvilelsen, som djevelen inngir. For en slik grunnsetning anfører djevelen: "Synden er et uendelig onde, en fortørnelse imot det uendelige gode, derfor er den større enn at den kan bli forlatt." Dette djevelens argument kan man oppløse med Guds Sønns uendelige fyldestgjørelse og betaling. Så slutter ap. Paulus i Rom. 5,18: Likesom det er blitt til fordømmelse over alle mennesker ved éns fall, så er livsens rettferdiggjørelse over alle mennesker kommet ved éns rettferdighet."

Kommer nå djevelen og sier: "Se der hvor stor din synd er, hvor bitter og forskrekkelig døden er som du må lide," så si: Hør djevel, vet du ikke hvor stor min Herres Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse er? I Ham er jo en evig, uendelig rettferdighet, et evig liv. I Ham er jo en mektig, ja allmektig kraft av oppstandelsen fra de døde, som ikke alene er større enn synd, død og helvete, men og større enn himmel og jord. Min synd og død er et lite støv; men min Herres Kristi lidelse, død og oppstandelse er det store hav, i hvilket min synd blir kastet! - Min Herres Kristi person er stor, uendelig og ubegripelig, likeså Hans oppstandelse, seier og triumf! - Derfor, om det enn var tusende helveter og død, hva var de imot Kristi lidelse og oppstandelse - Han som er Gud? - Nå er Gud selv vår rettferdighet, derfor, om jeg og du allerede tusen ganger hadde fortjent helvete og døden, - så er dog hjelpen i Kristus meget større.

Derfor den, som ikke søker sin trøst i Kristi lidelse, men søker den andre steder og i verden, den må fortvile. Er du nå bedrøvet for dine synders skyld? Kristus har for dem lidt straffen. Anklager dine synder deg? Kristi rettferdighet forsvarer deg. For den som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi skal bli Guds rettferdighet i ham, 2. Kor. 5,21. Derfor er Kristus blitt en forbannelse for oss, Gal.3,13.

I Rom. 5,8 fig. setter ap. Paulus tre herlige sammenligningspunkter: 1) er Kristus død for oss mens vi ennå var syndere. Derfor skal vi da så meget mer, etter at vi nå er rettferdiggjort i hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. 2) fordi vi ble forlikte med Gud ved Hans Sønns død, da skal vi meget mer bli frelst i Hans liv. 3) og da vi ble forlikte da vi var fiender, meget mer skal Gud være oss nådig når vi nå er blitt venner og barn ved forsoningen og rettferdiggjørelsen.

Frykter du for døden? Kristus har tilintetgjort døden, og ført liv og uforgjengelighet til lyset, 2. Tim. 1,10. Hebr. 2,14.15. Se, således er synd, død, helvete og djevel blitt overvunnet ved Kristi betaling, person og embete. Og dette er et rett trøste- og nådespeil, at synden er blitt utslettet ved Ham som er Gud og menneske, ved den fullkomne betaling. Det som er fullkommen betalt, det er glemt, og måtte ikke bli stående i skyldboken, men være utslettet og utstrøket. Es. 43,24 fig.: "Sannelig, du har bare trettet meg med dine synder, du voldte meg møye med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder vil jeg ikke komme i hu." Es. 44,22: "Jeg utslettet din misgjerning som en tåke og dine synder som en sky; vend om til meg, for jeg gjenløser deg."

Fjerde del

Når ap. Peter sier: For at vi avdøde fra synden skulle leve i rettferdighet, er Kristi lidelse et rett dydsspeil og forutsetningen er troen. Du ser i Kristi lidelse den aller sterkeste og barnligste fortrøstning hos din gjenløser til Gud sin himmelske Fader. Jo større kors, jo sterkere fortrøstning til Gud. For Kristus opphører ikke å erkjenne Gud for sin kjære Fader midt i sin store nød, og heller ikke opphører Kristus å være Guds kjære Sønn i sin høyeste lidelse på korset. Der ser du troen rett i den høyeste grad. Der ser du hjertelig kjærlighet. Den Herre Kristus hadde sin himmelske Fader like kjær, selv om Han slo Ham med elendighet, som profeten sier, og "lot alles våres misgjerninger møte ham." Og den Herre Kristus hadde menneskene like kjære enskjønt de forhånet og korsfestet Ham. Der ser du kjærligheten i den høyeste grad, så ser du også her et bestandig levende håp. Sal. 16,10: "Du skal ikke forlate min sjel i helvete." Du ser den aller hjerteligste ydmykhet: Han har ydmyket og forringet seg under alle engler, ja, under alle skapninger, derved at Han har blitt en forbannelse, Gal. 3,13. Du ser den aller høyeste tålmodighet, Es. 50,6: "Jeg henga min rygg for dem som slo meg." Her ser du den aller helligste bønn og lydighet like til korsets død, Fil. 2,8. Du ser også her den aller kraftigste bønn i det høyeste kors.

I dette dydsspeil skulle vi daglig beskue oss, for at vi må fatte Kristi bilde i hjertet. La oss fatte fortrøstning til Gud i vår høyeste nød etter den 31. Salme. La oss håpe på Ham etter den 25. Salme. La oss elske Ham i gode og onde dager, i lykke og ulykke; for Han er også midt i korset vår Fader; for den som Herren elsker, den refser Han, Hebr. 12,6.7. La oss etterfølge Kristus i tålmodighet, som ap. Peter sier i 1. brev, kap. 2,21 fig.: "Kristus har lidd for oss og etterlot oss et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor: Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen da han ble utskjelt, ikke truet da han led, men overgav det til ham som dømmer rettferdig." Les også Hebr. 12,1.2 og 2. Tim. 2,11 fig. - Så vær nå, kjære kristne, tålmodige i bedrøvelse. Kristus gjør også ved sin Ånd og trøst sitt kors-åk gagnlig, og sin byrde lett, Matt. 11,30. Den nærværende tids lidelser er ikke den herlighet verd som skal åpenbares på oss, Rom. 8,18.

Alle kristne som har lidd, og de hellige martyrer skal på hin dag sette kronen på den Herre Kristus og si: HERRE, du som er slaktet, er verdig å motta makt, og visdom, og styrke, og pris, og ære og velsignelse. Åpb. 5,12. Han har med sitt kors villet gjøre alt vårt kors søtt, med sin død hellige vår død; og villet lære, at man må ved korset inngå i den evige herlighet. Ap.gj. 14,22. Amen.

Til toppen