Den tiende betraktning

Av Johan Arndt

som inngang til den hellige lidelseshistorie

1. Joh. 1.7

Jesu Kristi Guds Sønns blod renser oss fra all synd

Likesom det kostelige og helbredende balsamtre lar sine edle balsamdråper utflyte når man skjærer og sårer det - for på denne måte pleier man å samle balsamen. Og den har den kraft å helbrede sår og å gjøre menneskenes ansikter deilige (Sal. 104,15) og med sin lukt å fryde og vederkvege menneskene. - Således har og det edle livsens tre, vår Herre Jesus Kristus, for vår skyld latt seg såre, for at Hans edle, lindrende, aller helligste blodsdråper måtte mildelig utflyte for å helbrede våre sjelesår, og som de edleste perler og rubiner utsmykke oss skjønt for den Herre Gud, og vederkvege våre forsmektede hjerter.

Disse, den evige Guds Sønns aller dyreste bloddråper, skulle vi oppsamle i vår tros hvite silkeduk, legge dem i vårt hjertes lille kiste, inneslutte og forvare dem i den. Så skal de være et kostelig hjertestyrkende middel i vår sjeleangst, en helbredende legedom imot våre syndesår, en kraftig livsens lukt imot døden og seiervinning over all anfektning i dødsnød. Derfor er det et salig hjerte som med disse blodsdråper er tegnet og bestenket. Et sådant hjerte kan ikke bedre bli forsørget verken i livet eller i døden. Det kan ikke bedre være utsmykket for Gud og alle hellige engler.

Ihvorvel nå Kristi dyrebare blods edle kraft ikke fullt nok kan uttenkes, ennå mindre med ord uttales, så vil vi dog forsøke så meget vi ved Guds nåde formår å tale om det: Om Jesu Kristi aller kosteligste blods edle kraft. Og ennskjønt dette edle dyre Jesu Kristi blod har uregnelig kraft og frukt, så kan man dog omfatte det samme i fire hovedpunkter:

1. Har det kraft til å rense fra synden.

2. Er det den løsepenge hvormed vår synd er fullkommen betalt.

3. Er det en forsoning med Gud.

4. Er det vår rettferdighet og evige liv.

Nå vil vi i denne preken tale om den første kraft, nemlig våre synders renselse.

Det hellige blod gi oss dertil kraft og formue, for Hans skyld, som har utgytt det for oss. Amen.

1. Hva renser Kristi blod oss fra?

Kristi aller helligste blods kraft er, at det renser oss fra våre synder. Denne kraft er så meget kosteligere og mektigere jo vederstyggeligere våre synder er for Gud. Profeten Jesaja (1,6) beskriver våre synder og kaller dem «sår, blåslaget og byller, fulle av røde som ikke er klemt ut og ikke lindret med olje.» Vi er alle i våre synder likesom et menneske som er slått full av sår, og på hvem intet er friskt fra hode inntil fotsålen. I den 38. Sal. v. 6 sier David: «Mine byller lukter ille, de råtner for min dårlighets (dårskaps) skyld.» Og i den 51. Sal. v. 11 sier han at hans synder er så vederstyggelige, at han blues (kjente skamfølelse) ved å la Gud se på dem: «Skjul ditt ansikt for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!»

Om det stod for oss et nakent menneske bedekket med spedalskhet over hele legemet, så er dog våre synder meget forskrekkeligere, eklere og urenere, ja, en vederstyggelighet for Gud. Våre synder er flere enn sand i havet (Mannasses bønn, v. 9). Våre synder er også så trykkende og tunge, at deres byrde er uutholdelig. Over dette klager David i Sal. 38,5: «Mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de meg for tunge.» For ved synden henger Guds vrede, den evige forbannelse og død, djevelens vold, helvete og den evige fordømmelse. Denne byrde har intet menneske kunnet bære, derfor måtte Guds Sønn komme og ta denne byrde på seg. «Visselig har Han tatt våre sykdommer på seg, og båret våre piner.» Sagt i en sum: Den som vil vite hva for en vederstyggelighet synden er, hvor mange syndene er og hvilken stor byrde synden er, han må se på vår Herre Jesus Kristus i Hans lidelse, hvorledes Han har våndet seg, vært bedrøvet, forskrekket og angst, har kjempet med døden, svettet blodig sved, er blitt bespottet, hudstrøket, slått full av strimer og sår, blitt såret i hodet med en tornekrone, fastnaglet til korset - hvorledes Han har ropt: «Min Gud! min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» (Sal. 22,2), og hvorledes Han endelig med stort rop er skilt herfra. Der har du et speil av dine synder.

2. Det er intet annet middel til å rense oss fra 
våre synder enn Kristi hellige blod

Imot denne store syndeheslighet, mot denne store mengde av hele verdens synder, mot syndenes tunge byrde, deres kraft og makt, forbannelse, død og helvete, har intet annet middel vært å finne enn Jesu Kristi dyre aller kraftigste blod. Gud har og etter sin evige visdom intet annet middel forordnet til vår frelse, enn sin kjære Sønns blod; for det har en allmektig, evig, uovervinnelig kraft til å rense fra synder.

Derfor sier ap. Johannes: Jesu Kristi Guds Sønns blod. Dersom Han ikke var Guds Sønn, så kunne Hans blod aldri ha en slik guddommelig kraft. Men fordi Han er Guds Sønn, så har Hans blod en guddommelig, uendelig og evig kraft til å utrette det som det er forordnet til av Gud. Den alene vise Gud har imot vår misgjernings uendelige skade ikke forordnet noen kraftløs og falsk legedom, men den som er mektig nok til å bortta alle synder og straffen for syndene.

Akk, hvorfor søker dog mange mennesker andre midler og annen legedom imot sine synder! Er Kristi blod ikke godt nok for dem? Er det ikke kraftig nok for dem? Om og den aller skjønneste og herligste engel i himmelen hadde kjød og blod, og ville utgyte det for oss, så skulle det dog ikke hjelpe oss, for det var jo ikke Guds blod. Derfor sier ap. Paulus i Ap.gj. 20,28: Guds menighet har Han forvervet med sitt eget blod. For det er langt mer verd enn alle menneskers gjerninger, alle helliges fortjeneste og alt det som for verden aktes høyt og hellig. La oss høyakte og opphøye Kristi blod, det overgår all herlighet og all fortjeneste.

3. Hvorledes Kristi hellige blod renser oss fra synder

Dette hellige blod har denne guddommelige kraft, at det renser oss fra synder, ellers vil du intet kunne finne i himmelen og på jord som har denne kraft. Gi nå med stor flid akt på det ord: rense. I det greske språk heter det «katharizei», dvs.: Gjøre ren, når man med særdeles flid arbeider på at noe må bli rent og skjært, så at ingen urenhet blir tilbake. Således har og vår kjære Herre Jesus arbeidet på oss (Es. 43,24). Denne renselse skjer nå åndelig i troen. For likesom Na'amans legemlige renselse skjedde da han hadde badet seg i Jordan, at han ble så ren fra sin spedalskhet at hans hud ble så skjær og fin som på et spedbarn, da ble han jo visselig ren ved troen. Han trodde Guds ord og overvant sin fornuft, 2. Kong. 5,14. Likeså går det og til åndelig i troen, når noen fatter Jesu blods kraft og trekker den til seg, forener seg med den og tilegner seg den. Denne Jesu Kristi blods frukt og edle kraft overvinner i oss syndens kraft og makt, at den ikke skader oss, kan ikke mer forbanne og fordømme oss, og ikke mer overgi oss til djevelen og den evige død; for syndens kraft og makt er ved Kristi blod drept.

Derfor, selv om vi ennå har synd hos oss og må slepe med den inntil graven, så er vi dog for Guds øyne og dom erkjente for å være rene som om vi ingen synd hadde mer, fordi Kristi blod som opptas av vår tro, er i Guds øyne så rent, så hellig, og lyser så klart, at Gud derfor ikke ser noen synd på oss. Likesom i Det gamle testamente ypperstepresten tok et knippe med isop og dyppet det i offerets blod, og stenket over folket, hvorved de ble renset når de hadde pådratt seg en legemlig urenhet, kommet nær en død eller et åtsel osv.; for da forsvant urenheten og ble glemt og ikke mer tenkt på, 3. Mos. 14,6 fig. Likeså:
når vi åndelig neddypper vår tro i Kristi dyre blod, og bestenker dermed vår sjel, så blir den renset for Gud; hvorfor og Sal. 51,9 sier:
«Rens meg av synd med isop, så blir jeg ren; tvett meg, så blir jeg hvitere enn snø.» Og Jes. 1,18: «Dersom eders synder enn var som purpuret, da skal de bli hvite som snøen.»

Denne renselse ved Kristi blod kan vi ikke begripe med vår fornuft; det er troen som må fatte og gripe til Kristi blods renselse. Na'aman kunne heller ikke begripe hvorledes han i Jordan skulle bli ren fra spedalskheten. Men da han trodde det, så skjedde dette store legemlige under på ham. Likeså skjer dette store åndelige under på oss ved Kristi blod når vi tror. Så kraftig er Jesu Kristi hellige blod i oss ved troen, at det fremstiller oss for Gud som de uskyldige, spede, rentvettede småbarn, likesom den kjære David sier i Sal. 51,9: «Rens meg av synd med isop, så blir jeg ren, tvett meg, så blir jeg hvitere enn snø.»

4.  Jesu blod renser oss fullkommen fra alle synder

Man bør legge vel på hjertet dette skjønne trøsteord: fra alle synder. Akk, hvilket trøstelig ord! Ikke alene fra noen synder har Herren renset oss, men også fra arvesynden, som vi er unnfanget og fødte i, og fra alle våre gjørlige og vitterlige synder, som vi med tanker, ord og gjerninger har begått i hjertet, innvortes og utvortes, store og små, vitterlige og uvitterlige, for uaktsomhets og etterlatenhets synder, for det gode som vi ikke har gjort, men unnlatt, og for alt ondt som vi har gjort - for alt dette har Kristus betalt!

Likesom Faraos hele hær druknet i havet, så at ikke én ble igjen (2. Mos. 14,27-28): likeså har den helvet-Faraos hele syndehær, dvs. alle våre synder er blitt druknet i Kristi lidelse og blods hav, så at ikke én er blitt igjen. (Mik. 7,19): Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» Altså har Han i sitt blods kraft gjort oss ganske rene, så at ikke én synd er blitt igjen, som Salomos' Høysang (4,7) sier: «Min venninne,» sier Gud til alle troende sjeler, «du er aldeles deilig, og det er ingen lyte på deg!» Akk, Kristi aller helligste og kraftige blod tar det alt bort. Derfor sier ap. Paulus til menigheten i Efesus i (kap. 5,25 fig.):
«Kristus elsket menigheten og gav seg selv hen for den, for at han skulle hellige den, idet han renset den ved vannbadet i Ordet, så han selv kunne fremstille den herlig for seg, en menighet som ikke har plett eller rynke eller noe sådant, men at den måtte være hellig og ustraffelig.»

Dette er så meget sagt: Den aller skjønneste brudgom måtte også ha den aller skjønneste brud. Nå kan vår himmelske brudgom gjøre sin brud skjønn, Han vil at hun alltid må være den skjønneste. Derfor kan dere lett gjøre den slutning: at Han har gjort sin troende brud så skjønn, at Han ikke har etterlatt noen syndeplett på henne for Guds og alle hellige englers øyne - og dertil har Han brukt sitt eget blod. O, den aller kjæreste, den aller troeste, den aller mildeste brudgom, hvorledes kunne Han henge på oss en bedre gyllen kjede, enn den som er gjort og flettet av Hans blodsdråper? - Hvorledes kunne Han innfatte bedre og rødere rubiner, og mer lysende, klarere diamanter, enn at Han har bestenket våre sjeler med sine blodsdråper? - Her er det gyllenstykke, her er det innsprengte gull, de vakre klær prydet med gull og diamanter: «Kongens datter er aldeles herliggjort innvortes; hennes klær er av gyllenstykker,» Sal. 45,14.

Dette tjener oss nå til en mektig trøst imot våre synder, imot døden, og mot frykten for Guds strenge dom. Enskjønt våre synder er avskyelige og vederstyggelige, så at vi alle sammen måtte forskrekkes, måtte skamme oss for Guds og alle hellige englers øyne, og skjule oss likesom Adam (1. Mos. 3,10): Så er vi derimot ved Kristi blod renset og hellige, slik at Kristi blod gir oss den fullkomne renhet og hellighet, og gjør oss så rene, ja, meget renere enn Adam var før fallet, så rene som en Guds engel; for så meget gjelder Kristi blod for Guds ansikt! - Kjære, si meg: om Gud ser på de hellige englers renhet, og likeså på Jesu Kristi aller helligste blods renhet i sine troende, hvilken renhet skal behage Ham best? - Jeg holder for at Kristi blods renhet skal behage Ham bedre, den skal lyse skjønnere i Guds øyne. Derfor står det skrevet i Åp.b. 7,14: De troende har tvettet deres lange kjortler, og har gjort dem hvite i Lammets blod. Og i kap. 19,14:
følger en stor hær Guds Sønn, kledde i hvitt og rent kostelig linklede, det er: renselsen fra våre synder.

Så er det en mektig trøst at Kristi blods kraft er en stadig vedvarende kraft, og en uopphørlig renselse: «Da Han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder . . .,» Hebr. 1,3. Kristi verk som Han har virket i vår gjenløsning, taper aldri i evighet sin kraft, likesom en diamant ikke taper sin glans. Og selv om et menneske ved synder og svakheter ofte besmitter seg og blir uren, så vil dog mennesket ved troen fatte Kristi blod, også utsletter Kristi blods kraft alle synder, og gjør dem snøhvite. Dette er som om noen hadde usle og ringe tiggerklær på seg og disse klær var prydet med dyrebare rubiner, sannelig, man skulle ikke se på tiggerklærne, men på de dyrebare rubiner: således forholder det seg og med vår syndige skrøpelighet og svakhet, om vi blot (bare) i troen har fattet Kristi blod.

Dette er også en mektig trøst i dødsnød: Når vår sjel skiller seg fra vårt syndige legeme og har ved troen fattet Kristi blod, så fremtreder den for Gud i den høyeste prydelse, smykket med Kristi blod, og kommer ikke for Gud som et besmittet, urent, vanskapt bilde, men som et renset og tvettet vakkert barn, som overalt glinser (skinner) og lyser, likesom smykket med bare edelstener. Dette er antydet ved det himmelske Jerusalem, som lyser likesom rent gull og som krystallklar jaspis, Åp.b. 21,1~21. Derfor farer vår sjel til Gud med Stor fryd. Amen. Amen. Amen!

Til toppen