Nattverden er påskemåltidet i den nye pakt. På samme måten som Israelsfolket ved utgangen fra Egypten skulle slakte lammet, stryke blodet på dørkarmen, bake og ete usyret brød, og gjøre dette mens de gjorde seg klare til å dra ut av Egypt for å vandre til Kana'an (2.Mos.12) slik skal alle som tror, ha et åndelig måltid i nattverden, til styrke på vandringen fra jorden til det himmelske Kana'an. Vårt påskelam er Kristus (1. Kor. 5, 7). Han er det Guds lam som ble slaktet, d.v.s. som led døden i vårt sted for å gjøre oss frie fra Guds rettferdige dom, så vi skulle få nåde med syndsforlatelse i Hans navn.

Derfor er nattverden et minnemåltid om Jesus: vi minnes Ham, vi minnes Hans død, vi minnes at Han døde for syndene våre, og vi minnes at Han etter soningen for oss, nå lever og går i forbønn for oss hos vår himmelske Fader. Fordi vi minnes Ham og Hans frelse, tenner vi gjerne lys på alterbordet - for ved lyset skal vi minnes at "det skjedde den natten Han ble forrådt".

Men nattverden er mere enn et minnemål tid. Det er måltidet til den nye pakt: brød og vin gitt oss av Jesus selv til tegn og pant på at den nye pakt fra Golgata hører til alle som tar imot dette i tro. Da Jesus på Golgata gav seg selv for oss, så gir Han oss gjennom nattverden et pant på at vi er tatt med i Hans nådepakt, ved dette at Han gir seg selv til oss.

Hans offer blir aldri i all evighet gjentatt. For det er fullført en gang for alle. (Heb. 9, 25 f.) Men Hans egen person er, hos oss, Han er selv til stedes for å bli ett med oss Når Han derfor sier slik: "Dette er mitt legeme " - og vi får brødet, "dette er mitt blod " - og vi får vinen, da gjør Han dette fordi det skal være fullkomment klart for oss at det er den samme person som en gang led døden i kjøtt og blod på Golgata, som nå gjør seg til ett med brød og vin. Og slik tar vi i nattverden imot den forklarede og herliggjorte Jesus Kristus på en åndelig måte.

Når dette blir kalt "en sakramental spise", da mener en det at Jesus er til stedes og er nærværende i og med brød og vin i kraft av sitt eget navn og sitt eget løfte - og det uten hensyn til om vi tror det eller ikke, uten hensyn til om den som deler ut er troende eller ikke.

Fordi det er et "sakrament", der Jesus selv er nærværende i og med sin person, derfor sier Skriften at vi må gjøre forskjell på nattverden og annen mat (1.Kor.1l,29). Og det vil si: Når en eter vanlig mat, tenker en bare på om kroppen har godt av det eller tar skade av det, om en er sulten eller mett, o.s.v. Men den som skal ete nattverd, han må tenke etter hvordan hjertet og ånden hans er. Derfor sier Guds ord: "Hvert mennesker prøve seg selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken." (1. Kor. 11, 28.)

Hva skal vi da "prøve" når vi går til nattverd? Vi skal prøve oss selv på "synd og nåde" eller på "lov og evangelium". D. v. s.: Vi skal la Guds Ånd få tale ut gjennom vår samvittighet om vår egen synd, og ikke om andres. Vi skal sanne den synd vi slik blir minnet om, og ikke stå imot noen minnelse om synd med falske unnskyldninger, og prøve om det er vårt ærlige forsett å bryte med vår synd.

For vi kan ikke vente at Gud skal tilgi oss synd om vi ikke i vårt hjerte gjerne vil bli kvitt den. "Dersom vi bekjenner våre synder, så er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1. Johs. 1, 9.)

Med dette vil Herren også si at når vi slik kommer fram i lyset for Ham, vil Han holde fast ved løftene sine, gi oss en rett tro og styrke oss i nåden, så vi må eie barnekåret med syndsforlatelse.

Nå vet du kanskje, kjære venn, at når en slik prover seg selv, vil en stadig finne at en er heflt uverdig til å gå til nattverd. Og så blir en ottefull for å ta imot dette måltidet.

La meg si deg følgende: Du må ikke drive. avguderi med nattverden, som om den henger så mye høyere enn Guds evangelium at den er lukket for deg. For med det spotter du Gud. Nettopp den som kjenner seg uverdig, e r verdig - dersom det er sant i hans hjerte at han gjerne vil hjelpes av Herren. Nattverden er gitt dem som tror evangeliet og søker frelse hos Herren. Ingen Guds nåde blir gitt til syndfrie, men all Guds nåde er for syndere. Dersom du derfor i ditt hjerte tror evangeliet og vet at det er for deg, så er også nattverden for deg.

Brødet og vinen i nattverden er et tegn og pant som Herren bruker til å gjøre deg viss på at Han mener deg, tilgir deg, og vil ha nettopp deg med i Golgatapakten. Så virkelig og sant som brød og vin kommer i munnen din, så virkelig og sant gir Herren deg forlatelse for dine synder i nattverden. Og du har Hans nåde dersom du ikke mistror Ham, men tror på Han og holder inderlig fast ved det Han lover deg.. For "den som tror har evig liv" (Johs.3, 36).

Hvor ofte skal en gå til nattverd? De første kristne gikk hver søndag. Du bør ikke gå for sjelden til nattverdbordet. Herren vil gjerne møt deg der. Og husk: der har du også et samfunn med andre troende som du trenger, skal du kunne leve et friskt, åndelig liv. Og hver gang du er med og tar imot nattverden, så er du også med på å vedkjennes Herrens død, vedkjennes din tro.

Glem ikke de ord som tonr imot deg i nattverden: "Velsignet er den som kommer i Herrens navn." De ord gjelder på en særlig måte deg også, dersom du kommer dit etter Herrens innbydelse og i Hans navn. Da blir du velsignet.

O.V.-S

Til toppen