Så fikk vi da den nye ordningen, som du kanskje vet, og etter den er det ikke spørsmål og svar eller håndslag, men presten velsigner med håndspåleggelse til et liv i forsakelse og tro. Den nye ordningen oppleves mindre krevende og bindende, og oppleves derfor "lettere" for mange. Jeg har hørt mange si: det er ikke rett å konfirmere etter den gamle ordningen, for de fleste konfirmantene mener ikke noe med det.

Men det er underlig med det. Jeg selv ble konfirmert etter den gamle ordningen. Og jeg kjenner mange troende som er konfirmerte på samme måten. Men merkelig nok har jeg ikke truffet en eneste slik troende som har klaget over at de ble konfirmerte etter den gamle ordningen. Tvert imot. De har sagt til meg, som jeg må si selv: Jeg mente det ærlig den gangen jeg ble konfirmert. Og om jeg senere kom bort fra Gud, så kunne det ikke slippe taket i meg at Gud hadde kalt sterkt på meg, og at jeg - hadde gitt mitt løfte Da jeg så fant tilbake til min Gud, var det levende klart for meg at jeg fant hjem igjen. Og det gjorde meg glad og sterk.

Jeg vet ikke hvilken ordning du har blitt konfirmert eller skal konfirmeres etter. Men la meg si deg noen ord om dette. Ordet konfirmasjon tyder som du vet stadfestelse. Og det som blir stadfestet er at du bevisst sier ja og vedkjenner at du tror Gud og Hans dyre løfter til deg, og at du bevisst vil vende deg bort - så langt som ditt lys og din forstand rekker - fra alt som er av djevelen og en vantro verden. For- den levende troen i våre hjerter er ikke annet enn at vi vender oss til Gud Herren, og derfor vender oss fra djevelen og verden.

Da du ble døpt, ble du døpt til forsakelse og tro: jeg forsaker djevelen og alt som hører han til - og jeg tror på Gud Faderen, Sønnen og Ånden. Når en slik tro er levende i oss, da er vi rett omvendte og gjenfødte, og hører Herren til i den nådepakten Han gjorde med oss på Golgata. Derfor må du alltid huske din dåp når du tenker på din konfirmasjon.

Det var far og mor som bar deg til dåpen, før du selv kunne gjøre noe fra eller til. Når du så gjennom kristendomskunnskapen i hjem, skole og hos presten har fått vite hva dåpen er, da ser du at konfirmasjonen fra din side ikke er noe annet enn at du sammen med hele Guds menighet på jord stadfester din tro og bevitner at far og mor gjorde helt rett da de lot deg døpe etter Jesu bud. Du stadfester slik i bevissthetens alder det far og mor gjorde mot deg, at det var rett.

Men - og det er selvsagt det viktigste: Du husker kanskje det brevet jeg skrev til deg om dåpen, at jeg forsøkte å vise deg at dåpen gir deg Gud selv i de herligste og dyreste løftene sine, og at Han gir deg disse løftene så Han ved dem kan virke og skape en levende tro i ditt hjerte, og at du vil bli værende i denne troen så sant Gud, som gir troen, også vil vokte deg i troen ved sin nåde.

Slik er konfirmasjonen en stadfestelse av din dåpspakt. Hva dåpspakten er, bør du alltid ha klart for deg.

Dåpspakten er ikke annet enn den pakten Gud dannet på Golgata, med hele verden, da Han forsonte verden med seg ved at Jesus bar verdens synd. Men mens Gud på Golgata gjorde denne pakten med alle mennesker under ett, i Jesu blod og sår, så anvender Han denne pakten spesielt på deg i dåpen din, og lover deg i dåpen for all verden, for himmel og jord, at alt det Jesus gjorde for verden, det skal være ditt og høre deg til ved troen på Jesus alene. Derfor er også konfirmasjonen en slik stadfestelse av din dåpspakt at du vedkjenner du vil leve på den grunnen som ble fullført ved Jesu Kristi offer - helt til ditt siste åndedrag. og at du overgir din sjel i Guds hånd, at Han må frelse deg etter sin nåde, alene for Jesu skyld.

Konfirmasjonen er ikke en løfte om at du skal være syndfri heretter. For å love slikt er vannvidd, og det er aldri ment slik av Gud. Men du lover å holde deg nær til din Gud, og gå på Hans veier så langt Han viser deg veien og så langt du til hver tid har lys og forstand. Og du lover Ham å ikke gi deg over i håpløshet eller forherdelse om du faller i synd, men skynde deg til Ham som på Kristi offergrunn tilgir alle dine synder. Du lover ikke å gjøre talløse gode gjerninger, men du lover å leve i troen - og i troen legge av det syndige så langt Gud gir nåde.

Dersom du nå, min venn, mener dette med din konfirmasjon så vil jeg si dersom du ikke er konfirmert ennå: Gå bare du til presten din og si til ham at du ønsker å konfirmeres etter den gamle ordningen. Du skal få erfare den åndelige kraft som er i å "kunngjøre Herrens navn for dine brødre og love Ham midt i forsamlingen." (Sal. 22, 23.)

Men skulle du mangle frimodighet til dette fordi "alle de andre" skal konfirmeres etter den nye ordningen, så sørg ikke over det. Men du skal vite at den velsignelsen du får i menigheten konfirmasjonsdagen din, det er nettopp Herrens velsignelse over et hjerte som ærlig tror Gud og gjerne vil vedkjenne seg og leve med Ham. For velsignelsen er mere enn tomme ord. Derfor vil den hvile over den ærlige, og over den uærlige virker den ingenting - dersom den ikke virker dom.

Må Gud velsigna konfirmasjonsdagen din. Og må Han gi deg Ånd og nåde til å følge Herren Jesus gjennom hele livet.

O.V-S.