Det er en stor lykke å få vokse opp på denne måten. Og det er en stor lykke å få være hos Jesus på denne måten hele livet.

Men etter hvert når erkjennelsen og selverkjennelsen våkner mere og mere, og når de mange spørsmål og problem i kameratflokken og i livet ellers melder seg, kommer en ikke unna et enten - eller Det som kanskje var så selvsagt før, må bli valgt med full bevissthet. Det en før enkelt trodde som barn, må en nå ærlig tro og ta imot som voksen.

Ungdomslivet setter oss mest hver dag på slike valg. Mange lider nederlag her - og de glir enten mere og mere bort inntil frafallet fra barnetroen er fullført, eller de bryter tvert av med full bevissthet og drar som den bortkomne Sønnen til et fremmed land og skusler bort arven sin. Og hadde ikke Gud holdt sin hånd over dem, hadde de aldri kommet tilbake til "farshuset". Men Gud være lovet at det er mulig å bli berget hos Jesus gjennom ungdomstiden, og at det virkelig er flere enn vi ofte tror, som blir det.

Disse som helt fra barndommen og utover får være hos Gud, har ofte spesielt åndelige vanskeligheter, som de andre ikke har. Og jeg vet at du er interessert i å høre litt om det. Jeg vil prøve å si det kort og så klart som jeg kan.

Den største vanskeligheten deres er at de hører i forkynnelsen og leser i bøker og blader om vekkelsen og omvendelsen på en måte som de ikke får til å passe på seg selv. En særlig stor vanskelighet er alt som blir sagt om syndenød før omvendelsen. Den kjenner de lite til, synes de. De vet med seg selve at de ofte har valgt å følge Jesus, og satt seg fore at de vil bekjenne seg som kristne, og være i troen på Jesus. Men den "store omvendelsen" kan de ikke tale med om. Og så kjenner de seg lett ensomme og "utenfor" - og tar til å tro at det ikke er "rett" med kristendommen deres. Et ungt mennesker kan ofte stri mye med disse spørsmål.

Hør nå, kjære venn, hva jeg vil si til deg. Og jeg tror jeg kan si det med noe vekt, siden jeg selv er av de som har vært borte fra Gud, og vet litt om både syndenød og omvendelse. Det jeg vil si deg er dette: For det første: en kan aldri bygge sin frelse eller sin nådestand på en dato eller en omvendelsesopplevelse. Jeg for min del ble omvendt da jeg var 21 år gammel. Er det dermed sikkert at jeg er omvendt i dag - 25 år senere? Jeg kan være "skjult død", jeg kan være en frafallen (se Johs. op. 3, I f. 15 É). Hva gagn har jeg da av omvendelsesopplevelsen min? Ikke annet gagn enn tusen ganger hardere dom av den Gud jeg har sviktet (Heb. 6, 4 f.).

For det andre: i all sann omvendelse er det noe Gud vil skal tas om igjen. Det som gjør en omvendelse til en sann omvendelse, er ikke det som hender en gang for aldri å hende mere, men det er noe som hender en første gang, og som siden stadig blir tatt om igjen i livet med Gud. Derfor taler en med rette om daglig omvendelse. Og daglig omvendelse er ikke noe annet enn at det blir gjentatt i mitt hjerte det som alltid hender i en sann første gangs omvendelse.

Og hva det er, sier Guds ord klart: Det er erkjennelse av syndene for Guds åsyn (1. Johs. 1, 9) med et sant og botferdig hjerte, slik at vi ikke unnskylder oss selv, men har en lukket munn og sanner at Gud har rett til å forkasta oss for evig (Rom. 3,19 f.) men også at vi flyr til Jesu kors og blod og i hjertet vårt tror at Han tar imot oss slik vi er etter den nåde og det løfte Han har gitt all verden fra Golgata kors, og gitt oss personlig i vår dåp.

Dersom disse to ting finnes i vårt hjerte: en ærlig syndserkjennelse etter det åndelige lys vi har til hver tid, uten fusk og unnskyldning - og en ærlig tiltro til Jesus at Han tar imot oss for nådens skyld etter sitt løfte - da er det også sann omvendelse.

Det hender at det er vanskelig å bli viss på at en er et Guds barn. Da skal vi ikke sukke og klage over at vi ikke har "følelse av visshet", men vi skal vende oss til Guds ord, til Bibelen, til løftene, - og be om nåde fra Guds Ånd til å se og tro at slike løfter gjelder oss personlig fra nådens Gud. For frelsesvisshet er ikke annet enn å være klar over og sanne i sitt hjerte at Guds frelse og løfter gjelder oss personlig.

Dersom du vil kalle omvendelsen ditt "gjennombrudd", så lær nå at du kan bli omvendt i denne stund, enda om du tviler på alle omvendelsene dine før. Det skjer når du bøyer ditt hjerte og din ånd til å se at du er uten unnskyldning og kommer til Jesus nettopp slik du er med dine synder, og tror i ditt hjerte at Han tilgir deg ved sitt blod.

Så skal du ikke bygge nådestanden på en slik omvendelse, men på Ham du vender deg til. Akte deg for å tro på troen, akte deg for å tro på omvendelsen din, akte deg for å bygge på noe i deg selv. Men fly til Jesus - tro på Ordet og løftet som er utenfor deg. Det er sann omvendelse.

Dersom du derimot vil kalle frelsesvisshet ditt "gjennombrudd", så lær at du ikke elsker dine følelser av fred, men at du elsker Jesus som din sanne fred. Akte deg at du ikke bygger visshet på følelsene dine, men på løftene. Når hjertet er urolig i skiftning mellom håp og mismot, og du ikke vet hva du skal holde deg til - enten de lyse stemningene dine eller de mørke, så la begge deler fare, og hold deg til Guds løfter, som står urokkelige når himmel og jord går under.

Vår sjel lever av Guds løfter og deres oppfyllelse ved troen på Han som er ja og amen til alle Guds løfter, Jesus Kristus.

O.V.-S.

Til toppen