Jeg vet også at du på denne måten ofte synes at det ikke er noen du kjenner så godt som nettopp Jesus - og enda synes du av og til det er underlig at Han likevel er langt borte fra deg. Du synes du kjenner Han - og på samme tid kjenner du Han ikke. Og så kommer du ofte i villrede med både Han og deg selv. Stundom synes du Han er nær, og du kan tale fortrolig med Ham og andre tider plager det deg at du kan være så kald, ja mest hard innvendig i forhold til alt det som har med Ham å gjøre.

Da er det en ting jeg vil minne deg om. Jesus er Jesus enten du stiller deg slik eller slik til Han, enten du kjenner deg varm eller kald. For det er ikke fantasien din som dikter og lager Jesus. Det var heller ikke fantasien til fedrene, far og mor sin fantasi, eller prestene sin fantasi som fant opp Jesus. Derfor kan du aldri lære å kjenne Han til fulle, dersom du bare holder deg til hva du kjenner og tenker, eller til det du måler ut om Ham for deg selv ved hjelp av fantasi eller dikterevner.

Ja, jeg vil gå så langt som å si at du må være meget kritisk mot deg selv i alt det du tenker om Jesus - og se vel etter at det du tenker om Han, svarer til det virkelige, og ikke bare er et hjernespinn i deg. For dersom du ikke er kritisk og varsom på denne måten, så kan du få en oppdiktet og selvlaget Frelser, isteden for den virkelige og sanne. Og du skal vite at den virkelige Frelser både i sannhet, godhet og vennlighet står høyt over alt det du kan tenke på selv eller fantasere deg til.

Vil du vita hvordan den virkelige Jesus er, så må du holde deg nøye til Guds ord, d.v.s. Bibelen. For bare der får du den hellige kunnskap om Jesus som du kan være viss på ikke er noe oppdiktet fantasiprodukt. Det er som Paulus sier om evangeliet, om Frelseren og frelsen: "Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham." (1. Kor. 2, 9.). Og dette har Han så latt skrive ned i den hellige Bibelen, ved at Han lot sin Hellige Ånd komme over og fylle hjertet til profetene og apostlene, og lærte dem hva de skulle skrive, så de kunne skrive sant og rett om det guddommelige. Kan du da ha råd til å overse Guds ord om saken?

Jeg kan ikke skrive dette brevet alt for langt. Men nå vil jeg kort og sammentrengt nevne litt av det Bibelen t om Jesus. Da kan du selv skjønne at dette umulig kan være komme fra våre hjertet, fra våre tanker eller fantasiforestillinger. Det er alt for høyt og stort til det.

Det første jeg da vil peke på, er at i Det Nye Testamentet blir Jesus nevnt med en rekke ulike navn. F.eks. "Ordet", "Sønnen", "den enbårne Sønn", "Menneskesønnen", "Davids sønn", "Guds Sønn", "Jesus" "Kristus" (Messias), "Herren", o.s.v. Du må ikke tro at alle disse navn er på slump. Vi har et ordtak som sier: Kjært barn har mange navn. Men Jesus har ikke alle disse navn bare fordi Han er kjær for de som tror på Ham. Hvert navn Han har, sier noe spesielt om Ham, og forteller oss enten noe Han er eller noe Han gjør.

Navnet "Jesus" fikk Han da Han var åtte dager gammel (Luk. 2, 21), og det navnet betyr "Herren frelser". Det navnet fikk Han da Han ble født som et menneske her på jord i Betlehem. Siden den tid kalles Han Jesus. Men før den tid, for Han var til før Han ble unnfanget og født av Maria, bar Han navnet "Ordet", "Sønnen", "den enbårne", o. a., mens andre navn peker på hvem Han var her i tiden på jord: "Menneskesønnen", "Davids sønn", "Jesus", o. a. Og enda andre navn sier i ett ord hvem Han er både i evigheten og i tiden: "Guds Sønn," "Jeg", "Kristus" (Messias), o. a.

Her skal du nå merke deg den store forskjell mellom Jesus og deg. Han var til og var en levende person før Han ble født av sin jordiske mor, Maria - du derimot var ingen person før fra det øyeblikk du ble unnfanget i mors liv. Han er evig, uskapt - du er av tiden og jorden, skapt.

Så kan du høre det neste om Han: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud" (Johs. 1,1.) Han var hos Gud- fra evighet var Han "i Faderens favn" (Johs. 1, 18). Men også: Han var selv Gud. Han var sønn hos Faderen, et billede av Faderens vesen.

Han var lik sin Far i ære og makt, i vesen og herlighet.

Når du altså hører at Jesus er din Frelser, så må det nå tone i din sjel: Gud selv er min Frelser, for Jesus er Gud fra evighet. Da må du også vite at din frelse er fullkommen, sann, guddommelig og evig.

La oss så gå et lite steg videre, kjære venn - og høre nærmere om vår evige Frelser. "Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til" (Johs. 1, 3). Hører du? Alle ting er skapt av Faderen, men også ved Sønnen. Altså, kjære venn, er både du og jeg skapt v e d Jesus. For vi er skapt ved Guds ord, og Guds ord er det samme som "Ordet" eller "den enbårne Sønn" eller "Jesus Kristus, Herren".

Hør nå: din Frelser er din Skaper. Går ikke det langt over alt det du kan tenke ut selv eller dikte? Han som hang på korset for din skyld, det var "herlighetsherren" (I. Kon 2, 8). Det var ved Guds blod (Ap. gj. 20, 28) du ble løst ut.

Så nær kom Han deg, og så nær kunne Han komme deg, fordi Han som er din Skaper også ville bli din Frelser ved at Han ble et menneske. "Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss," sier Skriften (Johs. 1, 14). På samme måte som vi syndige menneskebarn har del i kjøtt og blod,, slik fikk også Guds enbårne Sønn del i kjøtt og blod og ble et menneske (Hebr. 2, 14).

Derfor er Jesus fra Nasaret ingen ringere enn Gud i kjøtt og blod. Og i dette kjøtt og blod har Han fullkomment åpenbart kjernen i Guds nåde, Guds hellighet og kjærlighet. Og i det har Han åpenbart Guds evige råd til vår frelse og utløsning.

Så er det også sant at Guds Son "er prøvd i alle ting i likhet med oss, da uten synd" (Heb. 4,15). Guds Sønn har erfart å bli født og vokse opp her i verden, Han har prøvd arbeidets strev og gleder, sorger og lidelser som hører dette livet til, byrden ved fristelsene, trøst i vennskapet - og såre skuffelser over vennene som sviktet. Og til sist smakte Han vår død.

Alt dette gjorde Han; ikke for sin egen skyld, men for vår. Fordi Han elsket oss med en evig kjærlighet. Fordi Han så vårt dype fall. Fordi Han ville løse oss ut fra den rettferdige dom som Gud etter sin hellighet må felle over synd og ugudelighet. Fordi Han ville løse oss ut både fra den legemlige og den evige død.

Ja, kjære venn - her har jeg med få ord tegnet et lite bilde av din Frelser. Du ser jeg har benyttet Guds ord, og ikke min egen fantasi til å tegne bildet.

Så må du høre det og befeste det i sinnet ditt: Da Jesus på korset ble tilregnet og dømt for alle dine synder, da var det altså i virkeligheten Gud i kjød som led døden for deg. Visst var Jesus et sant og virkelig menneske. Men Han var ikke bare menneske. Han var og er til evig tid Gud-menneske, Gud i vårt kjøtt.

Skjønner du så hvor nær din Gud er deg? Får du en anelse om hvor fullkommen din frelse er? Har Gud selv i vårt kjøtt og blod sonet syndene våre, da er de fullkomment sonet. Da er det en fullkommen tilgivelse for all synd. Da er det også et fullkomment håp i Gud. For det er alt sammen bevist og stadfestet ved at Jesus sto opp fra de døde tredje dagen.

Kjære venn, det er troverdige og sanne ord jeg har skrevet. Du kan se etter og prøve det på mest hver eneste side i Det Nye Testamentet ditt.

O.V.-S.

Til toppen