En ting ber jeg deg om, framfor alle ting, at når du tenker på din dåp, må du aldri tenke på noen gjerning, men bare tenke på en gave du har fått. Nå hører jeg at du spør: Hva for en gave? Det skal jeg svare på med og enkle ord.

Du vet, kjære venn, at Gud er en eneste Gud i tre personer, Fader, Sønn og Ånd. Du vet og at Jesus før Han for til himmelen, påla apostlene og menigheten å døpe dem - deg - til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Da far og mor bar deg til kirken så du kunne bli døpt, da gjorde de etter Jesu bud. Du er døpt etter Jesu eget bud, og ikke etter menneskepåfunn eller tom vane. Men at du ble døpt til Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, det vil først og sist si at far og mor og menigheten har gitt deg over til den treenige Gud. De har gitt deg fra seg - til Gud. De har gjort det på åndelig måte, men etter Jesu bud. Dette er det første i dåpshandlingen: du er blitt båret til og gitt til Gud. Det er også en gave.

Men den største gaven i dåpen er likevel at den treenige Gud gir deg nåde. Hva har Han gitt deg i dåpen?

Han har gitt deg det første Han i det hele kan gi et menneske som Han har skapt. Han har gitt deg et løfte. Og det løftet er at Han lover å gi deg seg selv. Men da det her er den treenige Gud som lover å gi seg selv til deg, så blir løftet trefoldig, med et løfte for hver av de evige Guddomspersonene. Faderen lovte deg å være din evige Fader - som vil holde deg oppe, oppdra deg styre livet ditt og gjøre deg til sin evige arving, som skal arve evig liv, himmel og jord. Sønnen lovte deg å være den som går i ditt sted og løser deg ut.

Han har stått i ditt sted under dommen og straffen - vil være din Hyrde, Livet ditt, Lyset ditt, Veien din, Sannheten din, Læreren din, Kongen og Herren din, og kjepp og stav når du går gjennom dødsskyggens dal. Ånden har lovt å være veilederen og trøsteren din, og Han skal bo i hjertet ditt og opplyse deg i Guds ord, overbevise deg om synd og nåde, virke tro og tiltro til Herren, gjøre deg hellig, verne deg på livsferden og fullende deg i Guds evige rike.

Med ett ord: Den treenige Gud har lovt deg å være din trofaste Gud i usvikelig sannhet - og være den Han er, og gi seg til deg slik som Han er.

Dette løftet har Gud gitt deg i dåpen. Han har gitt deg Ham en gang for alle. Han angrer det aldri, og tar aldri løftet tilbake. Det gjelder i kraft av Ham selv og Hans troskap. Derfor trenger det aldri gjøres om igjen. For om du lar deg døpe om igjen, så får du aldri noen annen eller bedre løfte enn det du alt har fått. Derfor må du ikke finne på å døpe deg om igjen. For det vil være det samme som at du ser på det løftet du har fått, som om det ikke gjelder.

Men Herren vil gjøre deg fullt viss på at du skal vite løftet gjelder deg, og ikke bare denne og hin i hele verden ellers. Derfor har Han knyttet dåpen til et synlig middel vann. Vannet på hodet eller kroppen din er et tegn. Og når så dette tegnet blir knyttet sammen med Guds navn, da blir det et usvikelig pant som Gud legger i hendene på deg.

Og når så endelig ditt navn ble nevnt i dåpen sammen med Guds navn, og tet kom på hodet ditt - så er de alt sammen et direkte "håndslag" fra Gud at det er nettopp deg Han mener med alt dette, nettopp deg Han har gitt løftet. Derfor kan du helt til din siste stund væpne deg mot alle lave og syndige tanker, som kommer fra Djevelen og kjødet, og si: Jeg er døpt - og så holde fast ved at det betyr: I den kirken der jeg ble døpt, på det stedet gav Gud meg alle de dyre løftene sine. For det å være døpt, er å ha fått løfte om frelse og evig liv.

Derfor må du takke Gud for din dåp. Og du må aldri forakte den eller se på den som uvesentlig. Å forakte dåpen er å forakte Guds løfter og det pantet Han har stadfestet løftet med.

Nå synes jeg å at du sier: Men der som jeg ikke tror på noe av dette da? - Hør, min venn. Gud er slik, at når du tror Hans ord og løfte, så har du alt det ordet lover. Men dersom du ikke tror, så har du ingenting av det. Det er greit nok. Men din tro eller vantro kan ikke hindre Gud i å love deg noe. Din vantro kan bare hindre deg i å få del i det Gud lover Og din tro er den tomme hånden som får alt det Gud lover. Du kan altså ikke skade Gud med din vantro, eller hindre Han i å være god mot deg. Men du kan skade deg selv - for evig tid ved å slå vrak på en så stor gave som å få Gud til eie.

Kan hende sier du: Jeg vil gjerne tro dette, men jeg kan ikke. Jeg er ikke slik at jeg tør ta dette til meg. Hør, min venn: Gud har lovt deg dette uten å spørre om din godkjennelse. Han lovte deg det før du gjorde godt eller vondt. Derfor gjelder løftet i dåpen din enten du er god eller vond, enten du står eller faller. For løftet har du ikke fått fordi du er verdig til det, men av Guds nåde. Derfor har Han laget det slik at dåpsløftet, på samme måten som de andre løftene i evangeliet, skal skape og virke tro i deg.

Gud er slik som Han er, og elsker deg slik som du er. Men får Han ved disse nådeløftene virke og skape tro i deg, så har Han også fått gjenfødt deg. Vet du ikke av annen gjenfødelse enn i dåpen, så takk Gud for det. Har du mistet troen, så se nøye på løftene i dåpen, så kommer troen i ditt hjertet - og så er du født på ny. På denne måten gjenføder dåpen, at løftene virker tro - enten i dåpsøyeblikket eller senere. Det skal du takke for, i stedet for å gi tvilende tanker rom i ditt hjerte.

O.V.-S.

Til toppen