Nei, bønn er ikke annet enn hjertets åpne samtale med Gud. Når et lite barn sier noe til far eller mor, går det beint på sak og taler enkelt og åpent om det som ligger på hjertet. Det får du lov å gjøre til Gud også. Du trenger ikke legge ansiktet ditt i folder, og ta på deg en høytidelig mine. Gud kjenner deg på forhånd mye bedre enn du kjenner deg selv. Han vet hva du trenger lenge før du sier et ord om det.

Bare en ting vil jeg be deg være oppmerksom på når du ber: at du alltid prøver deg selv, at du er ærlig, og er oppriktig nettopp slik du er. Så kan du siden be om hva du vil, og tale med Gud om alt. Ikke bare om timelige ting, slikt som mat og drikke, helse og arbeid, hus og hjem, o.s.v.

Men også om åndelige ting: at Han må gi deg sin Ånd, at du må få nåde til å tro og elske Ham.

Så kan du også tale med Ham om alt som er vondt og leit i livet: enten det nå er din egen synd og maktesløshet, eller det er motganger og skuffelser i livet, eller det er forholdet til vennene dine, eller til de som har vært vonde mot deg, o.s. v.

Det er godt for deg om du lærer hemmeligheten om hva det vil si at Gud hører bønn. For det kan være to ting: Gud hører vel alle bønnene dine på den måten at Han alltid merker, skjønner og kjenner at du ber, men Gud gjør ikke alltid etter dine bønner. Det er som med faren og barnet: en far hører og forstår saktens hva barna sier, men en far kan (vil) ikke alltid gjøre det som barna ber om. En far må ha rett til å si både ja og nei til sine barn.

Det er mange mennesker som regner med at bare de ber Gud om noe, så skal Han si j a til dem. Og dersom Gud sier nei noen gang, så blir de misfornøyde og forarget og vil ikke tro, verken at Gud er til eller at Gud er god. Dersom barna i et hjem er slik mot far og mor, sier vi at de er leie, selvrådige og vrange barn.

Å, hvor Gud må se på mange leie, selvrådige og vrange hjerter, som blir gretne og vantro straks Gud sier nei til dem. Slike mennesker er ikke Guds sanne barn, og all deres bønn er bare kjødelig egoisme.

Når Gud sier nei, kan dette svaret enten være foreløpig eller endelig. Er det et foreløpig nei, så får vi vente en kortere eller lengre tid på at vi får det vi ber om. Er det et endelig nei, så er det fordi Gud vet at det vi ber om, ikke er til gagn for oss. Slik vil Han prøve oss, om vi er ærlige mot Ham, og kan være såpass tålmodige at vi overlater alle ting til Ham. Det er ingen lett sak å be den bønnen med hjertet: Skje din vilje."

Snille barn i et hjem er like glade i far og mor om de får nei. Skulle det være annerledes med Guds barn? Skulle ikke Guds barn bare enda mere tenke: hvor god Gud er mot meg som bare gjør det for meg som virkelig tjener og gagner meg.
Derfor skal du aldri mase på Gud. Men du skal legge alt ditt over i Hans hånd, og vite at i Jesu navn oppfyller Han hver bønn som er til Hans ære og til ditt sanne gagn. Og når Han så gjør det du ber Ham om, så gjør Han det alltid på en slik måte at du skal se det kommer fra Ham. Det er fordi du skal lære mere å tro på Ham, elske Ham og gi deg over til Ham.
Be kan en gjøre hele dagen: hvert sukk på din tunge til Jesus er en bønn. Du kan be både med og uten ord, når ditt hjerte blir løftet opp i ånden til Ham. Men likevel er det viktig at du har en fast tid på dagen til samlet bønn, morgen eller kveld.
Nå er det en stor vanskelighet med de faste bønnestundene. Jeg tenker særlig på hvor vanskelig det kan være å holde tankene samlet. De vil så gjerne spredes. Luther klaget en gang over at han ikke i hele sitt liv hadde greid å be Fader vår til endes uten å bli tankespredt før han kom halvveis. Dette kjenner vi svært godt til, om vi ikke er noen "Luther". Om denne tankespredning skal vi tale åpent med Gud, og be Ham tilgi oss.
Men det er også noen praktiske hjelpemidler til å motvirke sin egen tankespredelse. Det er særlig disse to: be høyt - og be over Bibelen eller salmeboka.

Når du ber høyt, så hjelper det deg til å samle sinnet, dette at du hører dine egne ord og tanker. Så får du forsøke å finne deg et eller annet sted der du kan be høyt i uforstyrret ro.

Eller du kan be over Bibel og salmebok. Da slår du opp et sted i Bibelen og ber om slikt som du leser om og ber til Herren med hans egne ord. Da vil Guds ord alltid bli særlig velsignet for oss. Da smelter vår ånd sammen med Guds Ånd ved at Ordet Hans smelter sammen med vårt hjerte. - Eller du slår opp i salmeboken, leser en salme eller leser en av de faste bønnene som du finner bak i salmeboken. Så ber du med slike ord. Det er også en velsignet måte å tale med Gud på.

Guds Ånd er bønnens og nådens Ånd. Det vil si at Guds Ånd lærer oss å be rett og på en åndelig måte. Og Guds Ånd er det som gir deg et åpent og ærlig sinn mot din himmelske Fader og din Frelser - så du kan tale til Ham som din far og til Jesus som din bror. For nettopp i dette blir Guds nåde åpenbart, at vi blir Guds barn, og får en åpen og tillitsfull ånd i forhold til Ham.

Men - kjære venn, gjennom alt du måtte be om, glem ikke å takke. Det mest visse og beste kjennetegnet på at det er en levende tro i deg, det er at du takker Gud. Ja, troen har ingen "gjerning" som er mer naturlig og kjært for den enn nettopp å takke og love Herren for Hans miskunnhet og Hans mange velgjerninger.

O.V.-S.

Til toppen