Det er den merkeligste boken i verden. Bibelen er blitt til gjennom en tidsperiode på nærmere 1500 år - fra den tid Moses skrev bøkene sine (på 1500 talet før Kristi tid) til apostelen Johannes skrev Åpenbaringsboken sin (omkring 95 år etter Kristi tid). Men det underlige er at enda så mange ulike menn har gitt sitt tilskudd til Bibelen gjennom så mange hundre år, og enda den forteller om så utrolig mye, så handler hele Bibelen i grunnen bare om en eneste ting:

Guds frelsesåpenbaring, Guds evige Sønn - Herren Jesus Kristus.

Det er ikke så lett å se det. De fleste mennesker leser Bibelen med bind for øynene. Paulus sier om de vantroende jødene at "til denne dag ligger det et slør over deres hjerte når Moses blir lest" (2. Kor. 3,15). Og slik er det med de vantroende utenom jødene også. De forstår ikke det de leser. Og når en ikke forstår det, så blir alt i Bibelen bud på bud, lov opp og lov i mente.

Men, sier Paulus, når et menneske blir omvendt til Herren, da blir sløret tatt bort, og en leser og forstår med "utildekket åsyn," og skuer gjennom Bibelens ord inn i Guds eget hjerte. For når vi blir omvendte til Herren Jesus, da virker det slik på oss at vi i Bibelen først og sist hører Jesus, merker oss Jesus, blir opptatt med Jesus. Så blir Jesus nøkkelen inn til skattkamrene i Bibelen, og så blir Han den, store tråden og sammenhengen som leder oss så vi finner vei gjennom hele denne labyrinten som heter Bibelen

Dette særlige ved Bibelen, at så mange skrifter fra så mange hundreår i grunnen bare handler om dette emne, Jesus Kristus, kommer seg av at Bibelen er inspirert. Skriftene er ikke inspirert på den måten som en dikter, musiker eller maler blir inspirert. Kunstnerne blir inspirert på den måten at hele følelseslivet deres blir grepet og kommer i bevegelse, så de kan dikte, male eller musisere som de gjør.

Nei, profetene som skrev Bibelen ble inspirert av Guds Hellige Ånd. Han kom over dem og inn i dem og lot dem vite hva Gud tenkte, hva Gud ville og hva Gud gjør. Og fordi nettopp Jesus er hjerteanliggendet og midtpunkt i alt det Gud er og vil, tenker og gjør, derfor måtte Guds Ånd særlig gjøre profetene kjent med det som hadde å gjøre med Guds Sønns komme til verden, Hans liv, lidelse, soningsdød, oppstandelse, herliggjørelse og gjenkomst. Derfor fortelle det Gamle Testamente om Jesus i forutsigelser og forbilder, mens det Nye Testamente forteller om Hans jordeliv og alle de måtene Jesus oppfylte profetiene på.

Dersom vi tar til å lete etter Jesus i Bibelen, så viser det seg for alvor hva for en merkelig bok Bibelen er. Da greier du aldri å lese den ut. Du vet hvordan det kan være med bøker: de fleste leser du bare en gang, en skikkelig god bok kan du lese to ganger, og er en bok virkelig god, så kan det hende du leser den tre ganger. Men da kan du den også.

Bibelen derimot er slik at du kan lese den om igjen og om igjen, og alltid finne noe nytt i den. Enda om du har lest den så godt at du kan mange stykker utenat, kan si kapitel og vers der et ord kan finnes, så vil du erfare gang på gang at de velkjente ordene stadig gir deg noe nytt og mere. Du blir aldri ferdig med dem. Du får aldri lest dem ut. Du kommer aldri til bunns i den kilden som heter Bibelen.

Vet du hva det kommer av? Selvsagt kommer det av at disse ord er inspirerte av Guds Ånd, og derfor mettet med guddommelig lys og sannhet, visdom og råd fra Herren. Men det kommer også av noe annet, nemlig dette: når vi forstår et bibelsk ord rett i vår ånd, da blir slike ord små glugger eller vinduer som du kan se gjennom fra jorden helt inn i Guds himmel og hjerte. Det var slik Gud ville Bibelen skulle være, som et vindu som du så inn i Guds hjerte og himmel gjennom. Og når det tar til å skje noe med deg i Bibellesingen din, da har Guds Ånd lært deg den rette lesemåten.

Det er også en annen ting jeg vil nevne for deg, når vi taler om Bibellesing.

Når Bibelens tale tar til å gå til ånd og hjerte, kan du se det av virkningen. For når den taler til din ånd da virker all bibellesning ett av to: enten kjenner du deg dømt, avslørt, anklaget, hjelpeløs, nedbøyd, mismodig og fortapt når du leser, eller du kjenner deg trøstet, styrket, glad, frimodig, viss, frelst og salig. Det kommer av loven og evangeliet, av budene og løftene, av dommen og nåden som blir åpenbart for oss gjennom Bibelen.

Derfor gir jeg deg det råd når du leser Bibelen: si aldri nei i ditt hjerte, hvor hardt Han enn anklager deg og hvor strengt Han enn dømmer deg, bøy ditt hjerte og gi Hans tale rett. For da skal Guds Ånd virke at det aldri kommer noe annet enn ja i hjertet ditt til Guds løfter heller, så det kan være en sterk og glad tro i ditt hjerte på Gud som har tatt imot deg. Diskuter aldri med Gud, og prøv aldri å rette noe på Bibelen. Da skal Bibelen komme til å rette på deg.

Alle de falske menneskeånder og djevleånder her i verden kjennes i sitt budskap nettopp på det at de skal være herre og mester over Bibelen og rette på den. Men sanne Guds barn og mennesker blir vi bare når Bibelen får være Bibel, og den får lov å rette på oss: rette på tankene våre, gjerningene våre, ordene våre, troen vår, kjærligheten vår, håpet vårt.

Vil du ha den glede og det åndelige gagn av Bibelen din som Gud gjerne ville du skulle ha, så les i Bibelen din jevnt. Kan du finne ro til en stund om morgenen, er det bra. Dersom du ikke kan det, må du i alle tilfelle finne ro om kvelden.

Les aldri raskt når du leser Bibelen. Tenk på de enkelte ord du leser, og prøv å lage deg et bilde av og et skjønn på sammenhengen. Dersom det er noe du synes du ikke forstår, så hopp foreløpig over det. Les og tenk på det du skjønner, og la ditt liv og din tro være etter det. Da vil du se at det blir mere og mere du skjønner, og mindre og mindre du trenger å hoppe over

De troende ble i eldre tider kalt "lesere," fordi de leste så mye i Bibelen. Vet du, jeg for min part ville gjerne en skulle kalle meg "leser", "leserprest" o.l. Det er en ærestittel for en kristen å kalles "leser" om han i sannhet er en Bibelleser. La dem derfor gjerne kalle deg "leser".

O.V.-S.

Til toppen