Det Gamle Evangelium

Når tunge byrder trykker; som i et mareritt - Mitt liv er gått i stykker; min kristendom falitt Jeg går mest som på glør. Alt ondt har overtaket. Jeg har et håp tilbake - at Jesus er som før.

Jeg ser mitt livs ruiner foruten "sten på sten". Det smerter; nager; piner. Jeg er i sannhet en som er fordømt. Og hør: Det er Guds dom som rammer. Mitt håp er; i min jammer, at Jesus er som før. Jeg sukker, gråter, stønner. Jeg ser mitt livs forlis. Hva hjelper mine bønner? Mitt hjerte er som is. Vel vet jeg hva jeg bør. Men kan jeg endre hjertet? Mitt håp er, i min smerte, at Jesus er som før. Når jeg tar til å grave i hjertet, i dets dynd, da ser jeg meg som slave av alt som heter synd. - Guds hellige, å rør meg ikke, meg urene. Mitt håp er dette ene at Jesus er som før. Når alle djevler raser, med velde i mitt bryst Og bønnene blir fraser; og synden selv, min lyst Da er det jeg" som dør. (Rom 7,9b-10a) Da har jeg, usle krypet, et håp, her i det dype, at Jesus er som før.

Å nei som han er ingen. Han er en synders venn. Det letter så for bringen når jeg ser ham igjen. Jeg lever, ånder, dør på dette, h a n forkynner at Jesus mot synder, er likedan som før. Og alle himler smiler. Og alle engler ler. Og jeg som går og tviler, jeg tviler ikke mer. Jeg som har tapt gehør for tronens jubeltoner, jeg jubler: "Min forsoner! du er jo slik som før!" Og slik vil han bevise sin lære ren og sann. Nå vil jeg takke, prise, høylove bare han. Og hele Skriften strør Guds løfter over ferden. Jeg vitner for all verden at Jesus er som før. Jeg løses fra mitt fengsel Min fred er Jesus selv. Han stiller all min lengsel ved Ordets kildevell Hør det i nord og sør! Hør kjempende! Hør treller! Hør Ordet, som forteller at Jesus er som før!