drakten

1/ Jeg vraker min kristendoms drakt - Hvilket skrud:
med lapper og frynser og filler.
Jeg har jo en drakt som er gitt meg av Gud,
den eneste drakten som stiller
Guds hellige krav. Og nå står jeg da kledt
i hans, han som kom hit, fra oven,
fullkommen og hellig ren, så komplett
som Herren selv krever i loven.

2/ Jeg prøvde å flikke og lappe en tid
på min - denne kristendomsdrakten.
Det ble slik en trelldom og smerte og strid,
mens satan og synden tok makten.
Slik satt jeg forferdet ved Sinais fot,
og lappet med bøter og filler.
Se her hva i bedring, i bønn og i bot,
de loviske treller bestiller.

3/ Jeg sydde og sydde på lapp etter lapp
Av følese, vilje og anger.
Og enkelte trøstet og ga meg en klapp:
"Det er ikke mer han forlanger."
Men jeg? Nei, jeg var ikke sikker og viss.
For saken er evig alvorlig.
Tenk om jeg tok alltid og evig i miss,
og trøstet meg falskt og vilkårlig?

4/ Så strevde og sydde jeg mer, for det gjaldt
å få denne drakten min ferdig,
og stå der fullkommen rettferdig i alt,
for Herren og himmelen verdig.
"Det er ikke noe som skjer på en dag!"
Jeg strevde i alvor -jeg sydde.
Men tror du jeg levde til Herrens behag?
Og tror du at djevelen flydde?

5/ Og tror du at jeg ble rettferdig for Gud
ved stadig å lappe og lappe
på denne min drakt, ved Guds krav og Guds bud,
og fikk meg en kongelig kappe?
Og tror du jeg seiret fra synder og fall
og sto der så ren for Vår Herre,
i hele Guds gjerning og hellige kall?
- Å, nei, jeg ble verre og verre.

6/ Jeg prøvde å ville, jeg prøvde å tro,
å be, og så makte å seire.
De største triumfer - og djevelen lo -
det var det jo han som fikk feire.
Så sank jeg da sammen i vånde og ve.
Jeg var - å, jeg så det forferdet,
som selv skulle angre og kjempe og be -
forstokket, forstenet, forherdet.

7/ Hvorledes omvende seg rett - 'få det til"
helt ekte og grundig og riktig?
Her står jo det evige livet på spill
Og derfor er saken så viktig.
Men hvor var min vilje og evne? Jeg led.
Her hjalp hverken strev eller bønner.
Nei, intet ga sikkerhet, visshet og fred.
Se her, hvordan loven belønner.

8/Den lønner jo sine med trussel og død
og helvetes evige pine.
Slik gikk jeg og stønnet i smerte og nød:
"Å, syndene, syndene mine!" Nå var jeg fortapt og jeg så ingen veg.
Her var ikke håp om forbedring.
Da leste jeg noe om Jesus for meg.
Han kom i min dype fornedring.

9/ Tenk drakten er ferdig. Det er jo fullbrakt
Jeg får jo umulig til maken.
Men det han har gjort, står i sannhet ved makt
Og dette forandrer jo saken.
Er drakten min ferdig, så tar jeg imot,
ja tar imot det som er ferdig
som ikke min anger, min bønn eller bot,
har gjort meg fortjent eller verdig.

10/ Den drakt som var fjernt fra min fjerneste drøm,
er gitt meg i Kristus fra oven.
Hans drakt er fullkommen. Hver eneste søm
er etter Guds mønster i loven.
Han ga meg den reneste, helligste drakt,
den skjønneste himmelen eier,
det verk som er ferdig, fullført og fullbrakt,
sitt liv og sin død og sin seier

11/ Jeg eier den drakten, jeg aldri kan få
ved lovslit og selvstrev og møye.
Og i denne drakten fra ham kan jeg stå
til doms for den evige, høye
og hellige Gud - uten feil, uten brist -
ved Jesus, min store forsoner.
Og i denne drakt skal jeg reise til sist
til ham som i evighet troner.

12/ Nå fødtes en glede her dypt i mitt bryst,
en trygghet, en visshet, en kvile.
Nå ble det, å leve med Jesus, min lyst
Nå slapp jeg for visst å fortvile.
Jeg har jo en kledning gjort ferdig av Gud.
Den holder i døden og dommen.
Fullkommen holdt Jesus Guds lov og Guds bud.
Hans soning er også fullkommen.

13/ I striden kan hjertet enn gråte, ja blø,
Men han er "den første og siste".
I ham vil jeg leve. I ham vil jeg dø.
I Jesus, skal øynene briste.
Det jubler i sjelen. Det synger en sang!
Så sant han holdt loven til endes,
så sant han til soning gikk i lidelsens gang,
så sant skal han ene bekjennes.

14/ Så sant som han virkelig er den han er,
så sant skal han hylles og prises.
I alle som ser ham og lever ham nær,
skal også hans krefter bevises.
Så sant som de frelsende sannheter vil
forvandle en synder og skrive
Guds lov i vårt hjerte. Han døper med ild,
gjenføder den døde til livet.

15/ Fullkommen står jeg, iden nye Guds pakt,
på Ordet og løftet og eden.
Fullkommen står jeg i hans hellige drakt,
forløst i fra dommen og vreden.
Fullkommen står jeg. - Å, hva skal det bety
at jeg - den elendigste arme -
fikk se denne sannhet og fødes på ny
og møter Guds kjærlighets varme?

16/ Å, herlige drakt! - Å, velsignede lodd!
- Langt mer enn jeg fatter og aner!
Jeg ser først til fulle, når målet er nådd,
Guds kjærlighetsråd og Guds planer. -
Det er en så underfull hemmelighet
Guds Sønn selv, er drakten han skjenker,
så høyt over alt det et menneske vet
og alt det som englene tenker.

17/ Og mine forbedringers selvgjorte klær,
som ikke besto sin prøve,
er kastet og vraket. Den drakten jeg bær,
for Gud -jeg, en synder i støvet -
er den som han ga meg. Fullkommen og ren,
som Sønnen for tronen i himlen,
er drakten jeg står i. Jeg står her som en,
som han har tatt ut ifra vrimlen.

18/ Pris Herren, pris Jesus, pris Lammet, med meg
- meg arme besudlede synder -
som Herren har kledt i sin drakt slik at jeg
står frelst, som Guds Sannhet forkynner,
i Jesus i Jesus alene i ham,
innviet for ham, i hans rike,
og ren i hans blod, født for himlens program
- et evighetsmål uten like.