Det Gamle Evangelium
Det Gamle Evangelium
|
Side 1 2 Han stiller sjelens dype savn |
| l.
Han stiller sjelens dype savn, Han gjør det ved sitt eget navn, Et navn til frelse, for hver sjel i himmelgleden gir Han del. 2. Den glede som Guds engler kjenner Når synderen mot hjemmet vender På kallet, fra sin Gud og far Når han blir nådens under var 3. Et Frelsernavn er Jesu Navn Det fører inn i tryggest havn Hvor sjelens sorg og sukk har ende Ved Ham som Faderen fikk sende. 4. Så hør da du som borte går Verden den kan kun gi sår Som smerter og som døder Hans ord og Ånd på ny deg føder. 5. En fødsel da til liv og glede En helt ny vår med ett tilstede Så meget mer enn du her fatter Er himmerikets skjulte skatter. 6. I sine skatter gir Han del Ved disse gjør Han sjelen hel Fra død til livet går enhver som her på jord får Navnet kjær. |
7.
Du trenger ikke ute stå Når Jesus for deg ville gå Og bære hele syndekavet Og drukne det i nådehavet. 8. Så ligger da et land der fremme Og stunder til at du er hjemme Og del i Herrens glede får Og frydes ved en evig vår 9. Tenk verden her så kald og grunn Så flyktig, kort hver gledesstund Nei, la den ikke deg bedra Få heller del i lengt herfra. 10. For skue Gud skal hver som tror Se Jesus som din egen bror Ja, ser du ikke alt her nede Hva Han gikk, for å deg berede. 11. En Faderfavn å hvile i Fra allehånde kamp og strid Som verdens fyrste sendte Han til ditt beste vendte. 12. Så hold kun ut for snart Så skal du skue klart Han talte sant vår Gud Med blod Han kjøpte fri sin brud. E.K. |
