Peder Tallaksen:

Falske forkynneres dype synd.

Det er verre enn ille at Jesus er så ukjent for oss. Thomas ville se før han ville tro. Nå kan vi da både høre og se Jesu inderlige, ubegripelig store kjærlighet til syndere. Om noen hadde fortjent å forkastes og utelukkes fra Hans nåde, da måtte det sannelig være et slikt utskudd, som folk neppe holdt verd å spytte på.
Men her kan vi jo ta på denne sannhet med hendene, at den som kommer til Ham, kaster Han ingenlunde ut. - Han kaster heller ikke deg ut, når du kommer. Prøv bare, så erfarer du det.

Mange har slikt bry med forberedelse. Litt sann ærlighet, noe oppriktig anger og en del trang, alvor, forsakelse, bedring, bot og litt av hvert av slike saker griper man til - i stedet for Kristus!
Dernest er Satan ivrig til å sette de åndelige tuktemestere og leiesvenner på prekestolene i arbeide med å sette opp tornegjerder omkring frelsen. Millioner av sjeler, som med tårevåte øyne så etter himmelveien, er ved det stengt ute fra Jesus og Hans nåde, og er endt i helvete. Deres blod blir krevd av de blinde veiledere, som lokket av levebrødet har skjult sine ulveklør med fåreklær.
Det kommer en dag! Det kommer en dag! - Akk og ve! - Tenk når hyklermasken faller, og bedraget avsløres. - Bedre da å aldri ha vært født.

Peder Tallaksen:

Trellenes fåfengte arbeide!

Det disse treller vil trette med sin gjøren, er gjort av Kristus for to tusen år siden. Alle synderes alle synder er betalte, forsonet, tatt bort i Kristi død.
Når dette mottas, har hjertet fred, så er fangen fri, så holder trellen evig sabbat. Men stanser man ikke her ved Kristi kors, men holder ved med å forbedre sitt onde hjerte og lapper på sin livsførsel, så bærer det til det ytterste mørke, som med mannen som var uten bryllupsklær.

Her spør noen: Skal man da slett ikke beflitte seg på gode gjerninger og lovens overholdelse, så godt man forstår og formår? - Svar: Nei, aldeles ikke i den hensikt å bli frelst og salig ved det! Frelsen kan ikke vinnes ved gode gjerninger og ikke forspilles ved onde gjerninger! Frelsen er en fri gave, uberoende av menneskers verdighet! Den er et dekket og fritt bryllupsbord, fullt av alskens gode retter, og måltidet er betalt for alle, enten de nyter det eller ei. De verste og de beste er her like gode og like onde. Alle har fått det, men ingen har fortjent det.
- Den egenrettferdige som tenker slik: Setter man intet verd på at jeg er et bra menneske, men setter meg i bås med syndere av alle slags, så holder jeg meg heller derfra, - han fortapes ved synet av sin godhet. Den som ser sin store synd, men som for sin uverdighets skyld ikke våger å tro nåden, han fortapes ved synet av sin ondskap.
- Ingen av dem behøvde gå fortapt. Den gode var dog ikke bedre enn at han behøvde nåde, og den var gitt ham fra Guds side, men ble ikke mottatt. Den store synder var gitt dobbelt nåde for alle hans synder, men han mottok den ikke. - Således beror frelsen på om nåden mottas, eller om den vrakes!
Det er med blikket på denne sak at Paulus sier - Rom 11:6: "Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde."
Sammenblanding av disse to må aldri skje. Behøver gjerningen hjelp av nåden, da er gjerningen synd, og er derfor ikke gjerning, men synd. Er nåden nåde da trenger den ingen hjelp av gjerning, for ellers var den ikke nåde.
De som treller i eget arbeide og taler om nåden, de famler i et reddsomt åndelig mørke. Nåde og fortjeneste er så motsatt av hverandre som øst og vest.Guds nåde til frelse utelukker likesåvel våre gode gjerninger som våre onde gjerninger. Kristi fortjeneste og menneskets fortjeneste lar seg ikke forene. Synden i synderen gjør alt syndig - fromhet og dyder like fullt som laster og lyster. Johannes og Maria ved korset må frelses av samme nåde som røveren, som henger på korset. Den som ikke har fått lys og liv i denne sannhet, er nettopp den trell som ikke blir i Herrens hus.

Fra postillen Sannhet til gudfryktighet. 1898