Første uke

Morgenbønn om fredagen

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom. 5,8.

Å Gud! du all fullkommenhetens uutgrunnelige dyp, - du kilde til all nåde, - du som gir oss alt godt! I denne  morgenstund kommer jeg til deg som et barn til sin far for å tale med deg og takke deg for det gode, som du allerede har bevist meg, og for å be deg om den velsignelse som jeg også fremdeles er i behov av.

Du har, min frelser, på denne dag i uken utført forløsningens store verk. Din sjel, o guddommelige forløser, har vært bedrøvet inntil døden, og du har utstått helvetes angst, fordi alle menneskers synder lå på deg. Ditt legeme har lidt smerter, - ditt hellige hode er blitt sønderflengt av tornekronen, - dine uskyldige kinn ble slått, - ditt velsignede ansikt ble forhånet av de ugudelige, - dine ører måtte høre de forferdeligste gudsbespottelser, - dine hender og føtter ble smertelig gjennomboret med nagler. - og alt dette led du av ren kjærlighet til oss arme syndere!

Akk dyrebare frelser! La meg rett erkjenne denne din store kjærlighet og vokte meg for synden, ved hvilken jeg har gjort deg så mye møye, og som har kostet deg ditt dyre blod! Korsfestede Jesus! Også jeg vil korsfeste mitt eget kjød med dets lyster og begjæringer.
Du har frigjort meg, min forløser, fra syndens og Satans slaveri ved den dyre løsepenge som du har betalt - la meg derfor ikke komme under syndens trelldom, men nyte den nye pakts herlige frihet og beholde min aller helligste tros kostelige klenodie inntil min ende.

Herre Jesus, du min tros opphavsmann og fullender, la meg la meg tre i dine fotspor og etterfølge deg. La dine lærdommer være min undervisning, - ditt liv og din vandel et mønster til etterfølgelse for meg, - din ydmykhet og din tålmodighet mitt eksempel, - din lidende og fullbringende lydighet min rettferdighet, - din skjensel min ære og din død mitt liv.
La meg også tilbringe denne dag i hellighet, og mens jeg flittig iakttar mitt kall, la meg ikke glemme å sørge for min sjel. La mine tanker ikke være forfengelige, - la mine øyne ikke forarge noen, og la min gjøren og laden ikke være syndig, men la meg alltid vandre på dine hellige veier. La mitt hjerte ikke bli hovmodig, og mine øyne ikke bli stolte, når lykkens og velsignelsens timer kommer. La meg heller ikke bli forsakt, når en ond stund kommer. Gi meg ikke armod eller rikdom, men la meg få min tilmålte del. Skulle du ha tiltenkt meg mer enn jeg har behov av, så gi meg med det den nåde å bruke det rett, så det ikke skal bli til min sjels skade.
Bevar meg for gjerrighet og for ødselhet med dine gaver. La vrede og utidig mildhet være fjernt fra meg. La meg i dag og alltid vise meg oppriktig mot deg, hjertekjenneren, kjærlig mot min neste, tro i mitt kall og flittig i min gjerning, slik at min samvittighet ikke skal anklage meg, når jeg prøver min vandel, og at jeg slik sett føyer denne dag av mitt liv i velsignelse og gudsfrykt til mine øvrige levedager.

Og når endelig min pilegrimsgang er tilendebrakt og min salige hjemgangstid er kommet, da du vil frigjøre meg fra dette dødens legeme, da ta du meg opp i Guds barns fullkomne frihet, hvor ingen synd mer skal bedrøve meg, men hvor jeg i fullkommen hellighet og rettferdighet skal tjene deg og love og prise deg evig og alltid. Amen.

Benjamin Schmolk

O du rene, stille hulde,
For meg døde offerlam!
Du betalte her til fulle
All min brøde, last og skam
Så jeg våger på ditt hjertes
Trygge anker liv og død,
Og forvinner ved din smertes
Søte tanker all min nød.