Det Gamle Evangelium
Første uke Kveldsbønn om onsdagen
Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. Slm. 27,1.3. Herren er med meg - derfor
frykter jeg ikke - hva kan menneskene gjøre meg? Slik sier jeg nå, du
nåderike og kjærlige Gud, i denne kveldsstund, - og sier deg ydmykt
takk for at du har latt meg tilbakelegge denne dag under din kjærlige
omsorg, nådige ledelse og rike velsignelse. Vi må alle åpenbares for
dommertronen så enhver kan få igjen for hva han har gjort her i livet,
- det være godt eller ondt. Derfor dømmer jeg meg selv og spør: Min
sjel, hvorledes har du i dag tilbrakt dagen? Har du også tenkt noe
godt? Er Gud forblitt forent med deg i dag, eller har du med forsettlige
og åpenbare synder drevet Ham fra deg? Min munn, hva har du talt i dag?
Har du talt det som er ærbart, kyskt, - det som lyder vel? Er Guds lov
blitt utbredt av deg, eller har du strømmet over av forfengelig tale og
skjendige ord? Hvor har dere, min føtter vandret? Hva har dere hender
forrettet og utøvd? Hva har dere ører hørt? Hva har dere øyne skuet
etter? Hva har i dag vært din lengsel, - hva har du vært opptatt med
og traktet etter, mitt hjerte? Min Far, din kjærlighet dekke meg og mine. Min Jesus, i dine vunder hviler jeg søtt og godt. O Hellige Ånd, kall du frem det siste sukk i mitt hjerte, før jeg sovner inn, med hvilket jeg anbefaler min ånd i Guds hender. Amen. Joh. Fredr. Stark Ha takk for i dag, |