Første uke

Kveldsbønn om mandagen

Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg. Slm. 139, 17-18.

O du hellige treenighet, i et guddommelig vesen, du som er mitt liv, min frelse og evige trøst, deg takker jeg med hjerte og munn, fordi du så nådig har bevart meg i denne dag.
Jeg ber din guddommelige godhet, at du vil nådig dekke over alle mine misgjerninger, men især tilgi hva jeg har syndet imot deg og dine hellige bud i dag, med min tunge, - ved unyttige fordervelige ord - og på annen måte.
Nå ber jeg deg, at du i den kommende natt også vil bevare meg fra all skade og og fare - for til deg alene setter jeg all min fortrøstning.
Gud, som ditt navn er, så er også din pris inntil verdens ende - du er full av rettferdighet - derfor befaler jeg nå mitt legeme og min sjel i dine hender. Din guddommelige majestet hellige meg nå - den hellige treenighet skjerme meg - den evige enhet oppholde meg - den uutgrunnelige barmhjertighet beskytte meg - den uutsigelige godhet forsvare meg - den uendelige vennlighet glede meg - Guds høyeste sannhet dekke meg - Kristi dypeste erkjennelse styrke meg - Herrens grunnløse kjærlighet bevare meg - Faderens nåde regjere meg - Sønnens visdom vederkvege meg - Den Hellige Ånds kraft opplyse meg!
Min Skaper, stå meg bi - min Forløser, hjelp meg - min Trøster, bo hos meg.
Denne, den evige Guds beskyttelse og velsignelse være i dag og alltid mellom meg og alle mine synlige og usynlige fiender, slik at de ikke kan nærme seg til meg eller skade meg. Likesom skystøtten i ørkenen stilte seg mellom egypterhæren og Israels hær, slik at de ikke kunne komme nær hverandre, og intet ondt kunne ramme Israels barn, så vær du en gloende mur mellom meg og alle mine fiender, slik at de ikke kan røre ved meg.
Hold meg også oppe i min siste stund - når mine øyne ikke mer ser, - og min ører ikke mer hører, - når min tunge ikke mer kan tale - når mine hender ikke mer kan holde fast ved noe, - og mine føtter ikke mer kan gå, - så stå meg bi, du høylovede treenighet, så den onde fiende ikke må få makt over meg. Amen.

Joh. Haberman

O du sjelens trøst og glede,
O du herlighetens glans
Vær i natt hos meg til stede
Og med englevakt omskans.
Herre bli du hos meg her,
Medens det så øde er,
Og så mørkt til alle sider, -
At jeg ingen skade lider.