"Overalt hvor man befinner seg, kan man gjennom bønnen
reise et alter for Gud i sitt sinn."
Johannes Chrysostomos

Om nåde til å holde Gud for sitt
høyeste gode

Herre,
når jeg kun har deg, så spør jeg verken etter himmel eller jord, om enn mitt legeme og min sjel forsmekter, så er dog du, min Gud, alltid mitt hjertes trøst og del.
Hvor lett er dette sagt, min Gud! Men å være fornøyd alene med deg, når all himmelsk og jordisk trøst forsvinner, når den plagede sjel engstes i det hentærende legeme, dette er din Ånds virkning i dine troende, som er verden korsfestet.
O, at du måtte finne mitt hjerte således! Dog er dette min tillit at du, trofaste Skaper, kan gjøre det slik, og det er min inderlige bønn at du vil berede det slik.
Oppvekk da, gode Fader, mitt hjerte så det alltid må akte deg for det høyeste gode og sin eneste skatt, ære, lyst, lengsel og glede, og trakte etter å ha og eie deg alene.
Når jeg har deg, din kjærlighet og din Ånd som straffer verden, kan jeg ikke ha verden eller dens kjærlighet, ære, gunst, takk, goder og vellyst.
Hjelp meg da at jeg i en hellig høymodighet heller ikke spør etter dette, men gleder meg ved å lide for din skyld.
Hos deg er gledens fylde, og liflige værelser ved din høyre hånd, hvor din nåde utdeles evinnelig.
Du gir sjelen den ro som verden ikke kjenner, den fred som denne ikke har eller kan gi:
liv i døden, glede i lidelsen, rikdom i fattigdom, ære i skjensel.
Derfor, la meg bare ha deg, min Gud, så kan jeg godt unnvære verden. Du er nok for de sjeler som kjenner deg.
Jeg bekjenner også at jeg ikke er verdig til noen trøst eller noen himmelsk glede. Derfor legger jeg meg i dine nådige hender, du alt kjøds og ånders Gud. Disse hender har dannet meg ganske som jeg er. La dem også fremdeles berede meg således på hvilken vis og måte det behager deg - at jeg kan være og bli forent med deg her i nådetiden og hisset i herligheten til evig tid, ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.