Om sjelens ro og hvile i Kristus

Du evige og eneste fredsfyrste, Herre Jesus Kristus, 
du, alle troendes aller saligste og høyeste ro, du har sagt:
Kom til meg, så skal dere finne hvile for deres sjeler. I verden har dere angst og uro, - men i meg har dere fryd og fred. 
Hvor ofte har jeg søkt ro i verden og det timelige, men har ikke funnet den. For den udødelige sjel kan ikke bli mett, tilfreds eller rolig uten ved udødelige ting. 
Det er i deg og med deg, du udødelige Gud! Hvor du ikke er, der er ingen virkelig ro for sjelen. For alle timelige ting haster til sin undergang og eldes som våre klær. Jorden eldes som et klede. Den forandrer seg, og du uforanderlige Gud, skal forandre den. Hvorledes skulle da min udødelige sjel finne ro i de dødelige, foranderlige og flyktige ting?
Du kjære Gud, vår skaper, ville ikke hvile i noen skapning uten i mennesket. (For da du hadde skapt mennesket, hvilte du fra alle dine gjerninger.) På samme måten kan heller ikke et menneskes sjel hvile i noen skapning, men alene i deg, min Gud. 
Min sjel kan ikke bli mettet ved noe uten ved deg, O Gud, for du er alt godt. Derfor hungrer og tørster min sjel etter deg, og den kan ikke bli rolig og mett før den har deg selv.
Derfor har du, min Herre Kristus vel sagt: 
Enhver som tørster, han komme til meg. 
Du er min sjels utspring. Derfor kan den ikke finne hvile noe sted uten i deg. Derfor roper min sjel og sier til deg:
Kom, min due, min due, du som er i klippens revner og tårnets skjul. Det er i dine sår min sjel hviler, O Jesus, min salighets klippe. 
Din kjære apostel Tomas kunne ikke heller gi seg tilfreds før han hadde stukket hånden sin i dine naglegap. 
Dine sår er den kilde hvor vi kan finne salighet, kjærlighet og fred. 
Herre Jesus, hvor brennende er din kjærlighet! Hvor fri og renset er du fra all falskhet! Hvor fullkommen, hvor ubesmittet, hvor stor, hvor høy, hvor dyp og hvor hjertelig du er. 
La min sjel hvile i ditt hjerte i denne din kjærlighet, hvor det ikke er noen falskhet eller bedrageri. Der hviler den trygt, stille og sikkert. La sinnet og sansene mine hvile i deg, så at jeg kan høre din vennlige tale i meg, du høyeste vennlighet. La mine øyne beskue deg, du høyeste skjønnhet, mine ører høre deg, du høyeste liflighet, og min munn smake deg, du høyeste godhet. Så kan jeg finne og fornemme din edle livslukt hos deg, du edle paradisets blomst.
La mine armer omfavne deg med kjærlighet, du kjæreste brudgom. La mitt hjerte glede seg i deg, du min fryd og glede. La min vilje med lengsel begjære bare din vilje, du mitt hjertes eneste kjærlighet. La min forstand kjenne deg alene, du evige visdom. La mine sinnsbevegelser og begjæringer hvile i deg alene. 
O Jesus, min kjærlighet, fred og fryd, ta bort fra mitt hjerte alt det som du ikke er selv. Du er min rikdom i min fattigdom, min ære i min forakt. Du er mitt forsvar og berømmelse imot baktalelse, du er min styrke i min svakhet, og du er mitt liv i døden. 
O, hvorfor skulle jeg ikke hvile i deg alene, da du er alle ting for meg. Du er min rettferdighet mot synden, min visdom mot min dårskap, min gjenløsning mot min fordømmelse. Du er min helliggjørelse mot min urenhet.
Kom til meg og gjør mitt hjerte stille! Hold din sabbat og hvile i meg. La meg høre hva du taler i og til meg! La meg finne at du lever i meg, du mitt liv. 
Som du elsker meg, min kjærlighet. Som du trøster, styrker, fryder og opplyser meg, - min trøst, styrke, fryd og lys. 
La meg gi deg hele mitt hjerte, fordi du har gitt meg ditt ganske hjerte. La meg gå ut fra meg selv, så at du kan gå inn til meg. La meg helt tømme mitt hjerte fra verden, så at du kan oppfylle meg med dine himmelske gaver. Jesus, du mitt hjertes ro, - du min sjels hellige hvile og sabbat - før meg til den evige salighets ro. Der vil jeg bli mettet av glede og av de lystige værelser ved din høyre hånd i evighet. Amen.