Det Gamle Evangelium

 

 

 

"Overalt hvor man befinner seg, kan man gjennom bønnen
reise et alter for Gud i sitt sinn."
Johannes Chrysostomos

 

Om Guds nådige iboelse

Nådige Gud og Fader! 
hvor stor og umåtelig er din kjærlighet, at du har villet legge ned en så stor og herlig skatt i et så ringe, elendig og jordisk kar. Hvor stor er din kjærlighet, at du selv vil komme til oss, være i oss, gjøre værelse hos oss og opprette ditt rike i oss. Ditt rike er rettferdighet, fred og glede i den Hellig Ånd. 
Men hvor stor er vår utakknemlighet og dårskap. 
Utenfor oss i verden søker vi etter det som ikke finnes der. Med stor møye lager vi oss brønner som verken har eller vil holde vann. Deg derimot glemmer vi å søke, du levende kilde. 
Min Gud, tilgi meg denne synd! Før du de sjeler som er forledet og som med et rep bundet til skapningene, løs du dem, og før dem til den sanne ro, som er i deg selv. 
Denne due søker, men finner ingen hvile utenfor deg. 
O himmelske Noa, rekk ut din hånd, og ta denne duen inn til deg! Gjør det så at min sjel kan bli beroliget og stille i deg! Lær meg så å tenke etter om jeg bare utvortes er en kristen, eller jeg er en sådan skjult og hemmelig en, - en av dem som ikke har sin ros av menneskene, men av Gud. 
O Herre, gi meg ikke bare å forstå din vilje av din lov! Lær meg også å tjene deg i Åndens nye vesen og ikke lenger i bokstavens gamle vesen. 
Evige Forløser, jeg vet at du har overvunnet helvete og vist det fram i triumf. Overvinn det også i meg, så at jeg kan bli befridd fra mørkets fyrste og gjerninger og omgås i Ånden, så at jeg ikke skal fullkomme kjødets lyster. 
Du Herre, er en konge og har begynt et rike så vidt som verden strekker seg. 
La min sjel, som er blitt urolig av verden, bli en innbygger i dette rike. Hersk du i min sjel, og la din ydmykhet drive ut all hofferdighet av den. La din saktmodighet drive ut all hevngjerrighet. La din langmodighet drive ut all vrede, og din hellighet all urenhet. Du er min trofaste yppersteprest, som trer fram for meg hos Gud. Lær meg å påkalle Faderen i ånd og sannhet! La din Ånd uten opphold rope i meg: 
Abba, kjære Fader! 
Du er salvet som en profet og sendt ut for å preke for de elendige. Lær du meg, og virk kraftig i meg. Driv ved din lærdom bort mørket fra min forstand, ulydighet fra min vilje og alt uordentlig fra sinnsbevegelsene mine. 
Til sist gi meg nåde til å søke deg rett, min skatt. Hjelp at jeg må gripe deg rett. Og når jeg engang har grepet deg, hjelp meg da til ikke å slippe deg i evighet.
Amen.