Om troens rettferdighet

Jeg lover og priser deg, du hellige og alene vise Gud, for at du ikke alene har lagt sådan fast og bestandig grunn til min rettferdighet og salighet i deg selv, og at du har lagt denne grunn på Jesus, min salighets klippe. Mot dette kan helvetes porter intet formå. Men du vil også fast forsikre meg om dette, idet du har befalt meg alene å tro. Du var i Kristus og forsonet verden med deg selv. Du har opprettet saliggjørelsens ord blant oss, som ikke krever annet av oss til vår rettferdiggjørelse, enn sann og levende tro til Jesus Kristus. O Herre, i hvilken uvisshet hadde jeg ikke alltid vært, hvis jeg skulle søkt min rettferdighet og salighet i mine eller andre menneskers gjerninger! Nå kan jeg derimot i troen trosse og si: Hvem vil anklage meg? Gud, som rettferdiggjør meg, er her. Hvem vil fordømme? Kristus er den som er død. O min Gud, forlat meg at jeg hittil har tatt denne salighet så lite i akt. Denne salighet, som du for min skyld har tålt så meget for. Ta endelig engang fra meg den kjødelige sikkerhet, for at jeg heretter med en sønnlig angst og frykt kan arbeide på min salighet. La meg aldri, o trofaste Fader, forlate meg på meg selv, tillegge mine evner noe eller opprette min egen rettferdighet for deg, men akte den for smuss og skade, for den er allikevel som en tilsmusset kledning! La meg derimot i en hjertelig ydmykhet alltid ligge for Jesu føtter, finnes i Ham og ha den rettferdighet, som du o Fader, tillegger troen, så jeg kan kjenne Ham, Hans oppstandelses kraft og piners samfunn, og at jeg kan bli lik Ham i døden og møte Ham i de dødes oppstandelse. Han, som er min tros begynner og fullkommer, sammen med deg, o Fader, og den Hellig Ånd, være all ære, pris og herlighet i evighet. Amen.