Rettferdige Gud, du helligste og reneste, for hvem himlene selv ikke er rene, og hvis majestet og herlighet engler og overengler ikke kan beskue uten frykt og beven. Når jeg tenker på hvor langt jeg er kommet bort fra det høyeste gode, hvordan mitt hjertets trakten og iver alltid er ondt og hvordan mine øyne står din majestet imot, men derimot betenker din rettferdige vrede, som brenner til det nederste helvete, den vrede hvorved du forbitres over synden, da oppfylles mit hjerte med angst og skrekk, en angst som ble langt større, dersom jeg grundigere kjente din hellighet og min fordervelse. Det er intet under, O Herre, at jeg således i min tilstand med Adam alltid flyr fra ditt ansikt og søker å skjule meg for deg, og dermed ennå mer forviller meg fra deg til fordømmelse. Hvilken stor og uendelig barmhjertighet! På min fordømmelige vei kommer du, trofaste frelser, meg synder i møte. Du flittige hyrde oppsøker ditt forvillede får og tjener. Du kaller meg fortapte til deg, forløser meg fordømte av helvete og redder meg fra døden. Skjønt jeg er en synder og har fortjent døden, så tar du allikevel meg, som ligger i mitt blod, opp i ditt nådes forbund, og bekrefter det med ditt blod og din død. Du kaller meg ved ditt ord til å motta denne nåde. Din Ånd overbeviser, minner og driver meg ved samme ord til å vende om til deg igjen. Den lærer meg hvordan andre syndere før meg er blitt delaktige i denne nåde, hvordan din lydighet og fortjeneste overgår alle menneskers synder, og at din gjenløsning er evig. Din gjenløsning er derfor stadig gyldig og ved makt. Min Herre Jesus, du er også en ærens konge, opphøyet til Majestetens høyre hånd. De synder som en gang er fordømt i vårt kjød, kan derfor aldri mer ha noen makt over dine troende. Den mørkhetens fyrste, som anklager oss dag og natt for Gud, er overvunnet, forkastet og forskutt. For meg botferdige, og etter frelse søkende synder, gjelder derimot ditt offer og din forbønn som du gjorde, om jeg ennå kan komme til å synde av skrøpelighet. Barmhjertige Fader, la alle disse årsaker bevege deg til å utslette min synd, og aldri mer å tenke på den. La mine synder stå så for dine øyne, at jeg kan finne nåde. Skriv dem så i mitt hjerte, at jeg i sann og frimodig tro kan motta denne trøst og stå imot og overvinne all frykt og samvittighets angst. Herre, regier meg ved din Ånd, så jeg ikke misbruker din nåde til å synde med forsett. Finnes det vel en større utakknemlighet til, enn å misbruke en så usigelig godhet til å leve etter Satans vilje og behag, i stedet for å følge din vilje? Bevar meg fra et så forvent sinn, min Gud, av din store barmhjertighet, ved Jesus Kristus, vår Herre, Amen.