Om
en sann omvendelse
Evige Gud og Fader!
Du som prøver hjerter og nyrer, for deg bekjenner jeg mitt
frafall og min fordervelse, som du kjenner bedre enn jeg selv. Du
alene vet også, Herre, hvilken tung byrde det er å måtte bære dette
syndens legeme omkring og føle slangegiften i mitt hjerte. Rettferdige
Gud! Du kunne med rette forkaste den sjel som først har forlatt
deg, fra ditt ansikt og fra alt håp om nåde. Men du viser deg i ditt
nådige ord som en Fader. Derfor kommer jeg til deg, og i Jesu Kristi
navn ber jeg deg at du dog lar min sjel gjelde noe i dine øyne. Gi
meg nåde til en sann omvendelse. La meg ikke bedra meg selv ved en
hykkelsk omvendelse, men omvend
du meg, så blir jeg rett omvendt. Hjelp du meg, så blir jeg hjulpet.
La min rettferdighet være bedre enn de skriftlærdes og fariseernes.
La ikke bare mine lepper og ytre lemmer hengi seg til å tjene deg,
men forny også mitt hjertes grunn, så jeg kan avdø fra synden og leve
alene for deg i Kristus Jesus. La meg med glede ta Hans åk på meg
og ikke vike fra Hans fotspor, verken til høyre eller venstre side.
Du, min Gud, må virke alt dette i meg, og når du drar oss, så vil
vi løpe. Akk, før, led og driv meg, min Gud, og forlat meg ikke før
du fullkomment har omvendt meg til deg, renset meg ved Kristi blod
fra min syndeskyld og min kjærlighet til synden, og forenet meg med
deg til evig tid ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.
|