Det Gamle Evangelium

 

 

 

"Overalt hvor man befinner seg, kan man gjennom bønnen
reise et alter for Gud i sitt sinn."
Johannes Chrysostomos

 

Om forløsning fra det gamle menneske

O, du store og forferdelige Gud! 
til deg roper jeg fra det dype og klager mitt hjertes elendige tilstand for deg. Du hadde skapt meg til å være et lys i deg, men nå har mørket skjult og omgitt min forstand ved Satans list og min egen forseelse. Jeg kjenner ikke av meg selv hva som hører din ånd til. Det er dårskap for meg, og jeg kan ikke fatte det. Derfor er det ingen sann gudsfrykt for mine øyne. I stedet for at jeg skulle elske og søke deg som det høyeste gode, så vender jeg ryggen til deg, og ikke ansiktet. Ja, jeg er født av syndig sæd, og min mor har unnfanget meg i synd. Derfor er også mitt hjertes lyst og tilbøyelighet ond fra ungdommen av. Jeg er et vredens barn, et ondt, forvent og frafallent vesen, som stadig avviker mer og mer. Og det elendigste av alt er at jeg ikke kan erkjenne eller utgrunne min elendighet nok. Alle mine sjels krefter er fordervet; jeg elsker mørket mer enn lyset, og når jeg vil gjøre det gode, så finner jeg i meg den lov at det onde henger ved meg. Jeg elendige menneske, hvem vil frelse meg fra dette dødens legeme? Min Gud! Jeg erkjenner vel at du, det reneste og helligste vesen, ikke kan være forent med en som er så ond og avskyelig. Derfor har jeg fortjent at all nød og elendighet rammer meg. Ja, jeg måtte i tid og evighet være skilt fra deg og sukke og forsmekte over mine synder, hvis din barmhjertighet ikke hadde funnet et middel til å frelse meg. Gode Gud! Du som forbarmer deg over alle dine skapninger, la dine henders gjerninger ikke forgå. Løs dødens bånd, som jeg er innsnørt i. La meg rett få kjenne og føle min elendighet, og la det virke i meg en hjertelig ydmykhet og en inderlig forbarmelse og medlidenhet med min neste. La det virke en brennende bonn for ham, en mistillit til mine egne krefter, en hjertelig lengsel etter din nåde og hjelp. Befri meg også, min Gud, så denne onde og syndige natur ikke lenger må regjere i mitt dødelige legeme til å ta meg til fange etter sine lyster. Gi meg derimot kraft og mot til å korsfeste mitt kjød med al1e lyster og begjæringer, så syndens legeme må bli til intet og jeg ikke skal fortsette å tjene synden. Og før meg til slutt ut av dette fengsel, hjelp meg helt ut av denne død, så jeg kan leve i evighet og forkynne din nåde og trofasthet, min Gud og min salighet, ved Jesus Kristus, vår Herre.
Amen.