Om fornyelse til Guds bilde

Hellige, evige Gud og Fader! 
Jeg priser deg for din store godhet, for at du kalte mennesket da det var intet, at det skulle være, ja, at det skulle være likt ditt guddommelige bilde. Hvor stor var menneskets herlighet og salighet, da det fullkomment kjente deg og naturen og hadde all sin glede i deg. Dets eneste lengsel var da etter deg, og menneskets vilje var da ett med din vilje. Intet visste det av synd og den nød. elendighet og død som kommer av synden. Hvor lykkelig var ikke mennesket da det uten sorg fikk alt hva det trengte fra din hånd, lik et barn i sin fars hus. Alt det som lever på jorden, hadde mennesket da under sitt herredømme. Men hvor stor er ikke det naturlige menneskets elendighet og usalighet nå, da det søker sin fornøyelse i det som er intet, sin frelse i det fordervelige og sitt liv i døden. Akk, min Gud! til lat ikke at djevelen gjør ditt verk fullstendig til intet. Opprett ditt tapte bilde i meg igjen. Opplys min forstand, så jeg kan kjenne deg rett. La meg ikke tjene jorden lik en trell, for du har jo satt meg til herre over den. Men la meg i Guds barns frihet bruke skapningene slik at de fører meg til deg. Gi at jeg ikke velger ut det som jeg eller mitt kjød og blod vil, men det som du vil. La meg da ha min lyst og glede i deg og dine bud, og ikke sørge tinder din nådige styrelse, men legge alle mine saker på deg. La meg her i tiden begynne å bære den himmelske Adams bilde, inntil jeg endelig skal få se deg når jeg våkner opp etter ditt bilde, ved Jesus Kristus, vår herre. Amen.