HVA VIL DU JEG SKAL GJØRE FOR DEG?

Mark. 10,51.

 

Kjære barn!

I den bibelhistorie jeg brukte som skolegutt, sto det en vakker liten fortelling om en blind tigger som het Bartimeus. Den står vel også i den bibelhistorien dere bruker.

Det var noe i den fortellingen som jeg syntes var nokså rart, kanskje også dere har lagt merke til det.

Han pleide å sitte ved veikanten denne blinde tiggeren, og når han hørte noen nede på veien, rakte han gjerne frem tiggerskålen sin for å få en almisse.

En dag som han satt der, skjønte han det måtte være et helt stort følge som gikk forbi, det var slik traving og tramping.

Han spurte hva dette var for noe.

«Det er Jesus fra Nasaret som går forbi,» ble det sagt.

Men da kan du tro han fikk det travelt den gamle tiggeren!

Han hadde så ofte hørt tale om Jesus og titt ønsket at han engang måtte treffe ham, og nå var han der!

Så nå måtte han benytte anledningen, og av all sin makt ropte han:
«Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Hysj da,» sa de som var i følget, «du må ikke forstyrre ham, skrik da ikke slik!»

Men han ropte bare enda ivrigere:
«Du Davids sønn, miskunn deg over meg!»

Da Jesus hørte ropene, stanset han og sa:
«Kall mannen hit!»

De så gjorde og sa:
«Vær ikke redd, han kaller på deg!»

Da skulle du sett den blinde tiggeren, han sprang op, kastet den fillete kappen sin, slengte tiggerskålen fra seg og fikk famlet seg frem til Jesus.

Det var da Jesus sa det som jeg syntes var nokså underlig.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» sa han.

Jeg tenkte ikke Jesus skulle behøve å spørre om det, han måtte da vite hva en blind mann ville be om.

Ja, hvorfor spurte han, tror dere?

Nå vet jeg det.

Han måtte få greie på, om mannen virkelig for alvor hadde den tro at Jesus kunne gi ham synet igjen, for ellers kunne han ikke gjøre det. Derfor spurte han.

Da så mannen svarte: 
«Å Herre, at jeg må få mitt syn igjen,» da skjønte Jesus at han hadde tro, og så tok han og rørte ved hans øyne og sa:
«Bli seende! Din tro har frelst deg!»

Og mannen fikk sitt syn igjen, og den som ble glad, det var han.

I dag har jeg fått dette Jesu ord til dere, kjære barn:
«Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?»

Sikkert er det, at det er noe Jesus gjerne også vil få gjøre for deg, som jeg i dag taler til.

Men skal han få gjort det, så må du selv vite hva du vil han skal gjøre, og du må si det til ham, og hvis du har den tro at han også virkelig kan gjøre det du ber ham om, så gjør han det.

Hvis nå dere ville spørre meg:
«Hva vil du, biskop Lunde, svare Jesus, når han sier til deg: hva vil du jeg skal gjøre for deg?» - så vet jeg godt hva jeg vil svare, for det er noe jeg taler med ham om hver dag.

Det er tre ting.

For det første vil jeg si:
«Herre Jesus, gjør meg tro til døden, så jeg kan få livsens krone!»

For jeg er stundom redd for, at det kunne gå meg som det engang gikk Demas, en ung kristen i apostelen Paulus' følge, som ble så glad i denne verdens ting at han forlot Jesus. Stakkars mann!

For det annet vil jeg si:
«Herre Jesus, gjør meg så sterk i ånden, at jeg kan si nei når jeg fristes til det som er ondt og syndig!»

For jeg er ofte redd for, at det kunne gå meg som det gikk apostelen Peter, som av frykt for mennesker fornektet Jesus.

For det tredje vil jeg si:
«Herre Jesus, gi meg ditt milde og kjærlige sinn, så jeg kan bli til velsignelse for noen!»

For jeg vet at det ikke finnes noen makt i verden som kan utrette så mye godt som Jesu kjærlighet.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg,» sier Jesus.

Nå har dere hørt hva jeg svarer ham.

Og nå er det min tur å spørre dere: 
Hva vil du svare?

La meg fortelle om tre unge piker, som nettopp var blitt konfirmert.

De hadde gått tur sammen og var kommet til et vakkert utsiktssted som kaltes «Verdens ende», fordi veien sluttet der.

De satte seg ned på bakken og så utover dalen som lå solfylt foran dem.

Midt i dalen stod den gamle hvitmalte kirken. Den fikk dem til å tenke på konfirmasjonsdagen - hvor gripende det hadde vært da den gamle vennlige presten hadde sett dem inn i øynene og spurt om de ville bli i sin dåpspakt inntil sin siste stund - de hadde fått tårer i øynene da de svarte ja.

Og søndagen etter, da presten hadde rakt dem brød og vin og sagt: 
dette er Jesu legeme, dette er Jesu blod - det hadde gått som en hellig skjelven gjennom dem.

De lå en stund og talte sammen om dette. Så sier plutselig den ene:
«Nå vil vi ønske!»

«Ja, ja,» falt den andre inn, «begynn du!»

«Jeg vil ønske,» hun gjorde en liten stans og så utover de fjerne blånende åser, som om hun ville kikke inn i det som lå bakenom dem - «jeg vil ønske at jeg måtte bli så rik, at jeg kunne få reise ut i den vide, vide verden og få se jordens deilige riker og land - så langt ut som jeg selv ville.»

«Det ønsker jeg,» la hun til med stort ettertrykk.

«Å du da,» sa den andre, «er nå det noe! Jeg tenker du ikke finner noe deiligere i hele verden enn dalen vår, jeg.

Nei jeg vet da noe bedre å ønske.»

«Jeg vil ønske,» sa hun og så ned i den vakre dalen, «jeg vil ønske at jeg måtte få et deilig lite hjem der nede med en snill mann og snille, pene barn, hvor vi kunne ha det riktig koselig og godt sammen.»

«Ja, det vil jeg ønske!» gjentok hun, og lo en lys liten latter.

«Nå er det din tur, Anna,» ropte de begge.

Anna hadde sittet ganske stille, hendene hennes lå foldet i fanget.

«Du har vel også noe du ønsker,» sa de, «kom nå med det!» Anna løftet øynene mot den blanke vårblå himmel og sa med stille alvor:
«Bare jeg måtte bli salig!»

Det falt en underlig stillhet over de andre, uvilkårlig foldet også deres hender seg, og de ble sittende og stirre ned i bakken.

Mon de ikke følte seg litt skamfulle, de hadde jo også sagt ja til presten.

Å du velsignede lille Anna, det var et godt ønske du hadde - det beste av alt vi kan ønske oss: 
Bare jeg måtte bli salig!

Kjære barn, skulle ikke vi alle sammen ønske det samme?

Det er det Jesus så gjerne vil gjøre for oss. Gjøre oss salige!

Og la oss så i dag alle svare ham som jeg pleier gjøre:
«Herre Jesus, gjør meg tro til døden, så jeg kan bli salig og få livsens krone!

Gjør meg sterk i ånden, så jeg kan seire over fristelsene! Gi meg ditt milde og kjærlige sinn, så jeg kan bli andre til velsignelse!»

Si nå dere hertil av hjertet Amen. Amen!