Kjære barn!

Jeg vil ønske dere alle hjertelig velkommen til kirke. Som dere ser, har vi pyntet kirken i dag med grønt og blomster, for dere vet kanskje at det i dag er kirkens årsfest, dens nyttårsdag.

Staten har sitt nyttår, som faller på 1. januar, kirkeåret begynner noen uker før med det vi kaller advent.

Advent betyr «komme», og vi kaller den så, for det ord Gud møter oss med på kirkens nyttårsdag, er det samme som lød den gang Jesus holdt sitt inntog i Jerusalem:

Se, din konge kommer til deg!

Advent betyr altså at Jesus også i år vil komme til oss som kongen i sin menighet.

Skal vi så ikke ønske kirken og hverandre til lykke med dagen og be om at Jesus må få komme inn til riktig mange, mange, både barn og voksne, i det år som nå begynner.

Da han holdt sitt inntog i Jerusalem, husker dere, kom han ridende på et stakkars lite esel. Det så smått ut, men det var dog kongen som kom, og tusener, også små barn, hilste ham velkommen.

Nå bruker han verken esel eller hest, det kunne jo heller ikke nytte, når det er inn i hjertene våre han vil.

Det synes ikke å være store stasen han kommer med nå heller forresten, men det er dog kongen vår som kommer, og vi hilser ham hjertelig velkommen.

Nå vil jeg først fortelle litt om hvordan Jesus kommer til oss.

Bestemoren bar sitt lille barnebarn til dåpen.

Han kommer til oss i den hellige dåp.

Jeg glemmer ikke en gammel bestemor som bar sitt lille barnebarn til dåpen.

Da barnet var døpt og jeg la hånden min på barnets hode og sa: «Den Treenige Gud, vår Herre Jesu Kristi Fader, som har gjort deg til sitt barn i den hellige dåp og tatt deg inn i sin troende menighet, han styrke deg med sin nåde til det evige liv», da så jeg at der stod tårer av glede i hennes øyne, hun visste Jesus var kommet til det lille barnet som hun var så glad i.

Det var slik Jesus første gang kom til dere, Gud skje lov for det!

Siden kommer han til oss i sitt ord.

Jeg husker en natt for mange år siden.

Jeg var overanstrengt og sliten av for mye arbeid, det var en forferdelig natt, ikke kunne jeg sove, og jeg følte mig høyst ulykkelig.

Så tok jeg Bibelen min, og mine øyne falt på noen ord jeg hadde satt strek under.

«Jeg er den gode hyrde,» sto det, «jeg kjenner mine.» I det ordet kom Jesus til meg den forferdelige natten og gjorde meg rolig og glad.

Slik vil han komme til dere også, for han er i sitt ord. Siden, når dere blir konfirmert, vil han også komme til dere i den hellige nattverd.

Når presten tar brødet og sier: Dette er Jesu legeme, og når han tar kalken og sier: Dette er Jesu blod, da kommer Jesus til den som eter brødet og drikker kalken.

Ennå har dere ikke fått vært med til alters, men når dere blir store nok, vil jeg inderlig ønske at dere ofte må la Jesus få komme til dere i nattverden.

Men nå vil jeg spørre: Hva er det Jesus vil inne i hjertene våre? Hvorfor er det han så gjerne vil få være konge der inne?

Jeg skal svare med å fortelle om tre store bilder jeg en gang så i et museum - jeg tror det var i Stavanger.

Bildene hadde før vært altertavle i en gammel kirke. Alle tre forestilte et hjerte som var skåret over midt etter, så vi kunne se hva som fantes der inne.

På det ene så vi en hvitkledd mann gå omkring med en lykt. Han lyste med den langs veggene og inn i alle hjertets kroker.

Å du, så meget skittent og fælt det var å se der inne, slanger og giftige kryp, spyd og mordvåpen, alle slags pinselsredskaper, noe fælt på alle kanter.

Under bildet sto:

Kristus som lyser opp.

På det andre bildet så vi samme mannen gå omkring med en bøtte som var fylt med noe rødt, og av dette strøk han med kosten langs veggene og inn i alle krokene, så hjertet blev skinnende rent og all styggedommen ble slettet ut.

Under bildet sto:

Kristus som gjør rent.

På det tredje bildet så vi samme mannen sitte på en praktfull stol midt i hjertet, rundt om på veggene hang de vakreste malerier, og de deiligste blomster sto overalt, selv inne i de innerste krokene.

Under bildet sto skrevet:
Kristus som konge.

Hva er det altså Jesus vil inne i hjertene våre? Han vil få være konge der inne, så han kan få gjøre oss til glade og lykkelige mennesker.

Han vil vise oss at det er mye stygt og syndig der inne, men han vil også vise oss at han kan få renset alt dette ut, så vi kan få være Guds kjære barn, som lærer å gjøre det som er rett og godt.

Det er om dette Landstad synger så vakkert i et lite vers som står i salmeboken vår:

Å ja, lykkelig er den som har Jesus til konge.

Se, din konge kommer til deg.

Vil  du ta imot ham?

Vil  du la ham få komme inn hos deg?

Jeg er ofte bedrøvet over, at så mange, også blant barna, ikke vil la Jesus få komme til seg, de bryr sig ikke om å høre hans ord, og da kan han jo ikke komme til dem.

Kjære barn, det må ingen av dere gjøre.

La oss alle feire festen i dag med å hilse Jesus med de samme ord som barna hilste ham med, da han holdt sitt inntog i Jerusalem:

Hosianna, du Davids sønn, velsignet være du som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste. Amen.