Bruk denne Tilbake knappen!

Torsdags morgenbønn
Av Ludvig Hofacker

O min Gud, hvis godhet er ny hver morgen. 

Hvor aldeles intet er ikke alle mennesker, og dog henlever de sin tid i sikkerhet! 

I sannhet, et menneske født av en kvinne, lever en stakket tid og er full av uro. Han spirer frem som en blomst og flyr bort som en skygge, og har intet blivende sted, for du har satt ham et mål han ikke skal overskride. 

Vær takket og lovet ved Jesus Kristus, vår Herre, at du ikke for lengst har revet meg bort i min sikkerhet, og hengitt meg til en ond, brå død, men ført meg i trengsel, og derved gitt meg tid til anger og omvendelse. 

Akk! lær meg fra i dag av, rett å betenke  at jeg må dø, så jeg må bli vis og gjøre godt så lenge det er dag, før natten kommer da man intet mer kan gjøre. 

Vårt sanne mål og fedreland er oventil i himmelen hos deg; lær meg å etterjage dette mål med hele min sjel, og å nå klenodiet som ditt himmelske kall i Kristus Jesus foreholder oss.