Bruk denne Tilbake knappen!

Torsdags kveldsbønn
Av Ludvig Hofacker

Herlighetens Far! 

Vel er jeg støv, men dog din skapning, og i min svakhet vil jeg love deg ved denne dags slutning. 
Jeg priser ditt navn så godt jeg kan, ikke kun for denne dags nåde, men også for dens plage. 
Dersom jeg under mine smerter ikke så meget har gitt etter for min egenvilje  og min lyst til å knurre, så var det fordi den trøst og velsignelse som din hånd i dag har beredt meg, ikke var skjult for meg. 

Åpne dog mine øyne og opplys meg i denne aften, så jeg ikke forspiller den velsignelse som du ennå vil gi meg. 

Akk, hvor salig ville jeg ikke være, om jeg hang fast ved deg, ved din evige kjærlighets forbarmelse, hvis jeg ved all min jordiske trengsel hadde fred i deg! Verden kan visstnok ikke motta din fred, for de ugudelige har ingen fred, og så lenge jeg ennå har lyst til synden, så lenge jeg ikke vender meg til deg, er kun jammer og forbannelse min arvedel; og dog har du, barmhjertige Gud, ikke skapt oss til vrede, men til å besitte salighet ved Jesus Kristus, vår Herre. 

Du er kjærlighet, og det er din glede å gjøre vel i mot oss. O Herre, så dra meg til deg og bortta  syndens åk fra meg; send din Hellige Ånd for at Han må lede meg på fredens  vei, hvor hjertet blir fylt med kjærlighet og glede. 

Herre Jesus, før jeg går til hvile, bøyer jeg mine knær for deg og ber deg: