Bruk denne Tilbake
knappen!
Tirsdags
kveldsbønn
Av
Ludvig Hofacker
Hellige
og barmhjertige Gud!
Jeg arme synder bekjenner for deg med et angerfullt hjerte, at jeg ikke
er verd all den godhet og trofasthet som du også i dag har bevist meg.
Lovet være du, Herre, lær meg dine bud!
Når jeg tenker på, hvor lenge jeg allerede har vært her i verden, hvor
meget godt jeg har mottatt av din hånd, hvorledes du har besøkt meg, snart
med kjærlighet, snart med lidelser, hvorledes du fra min barndom av har
arbeidet på mitt hjerte ved din Ånd, og så hjertelig antar deg min sjel,
for at jeg ikke skulle fortapes, så kan jeg kun si: Herre, din godhet
når så vidt som himmelen hvelver seg, og din sannhet så vidt, som skyene
når. Hvor dyrebar er ikke din godhet, o Gud, så menneskenes barn må ha
sin tilflukt under din vingers skygge!
Men tenker jeg på hvorledes jeg hat forholdt meg ved all denne godhets,
tålmodighets og langmodighets rikdom, så må jeg med tårer si;
Skamme
må seg rett mitt hjerte;
Nådig du bevarer meg,
Dag og natt så faderlig,
Og enda det dog ei lærte,
Takkende å heve seg
Uten hykleri til deg. |
Derfor faller jeg
nå ned for dine føtter, kjære Herre Jesus, og takker deg av hjertet, at
du, om enn øksen allerede ligger ved roten av treet, dog ikke har hugget
meg ned, men hitinntil har latt meg bli stående. Men jeg ber deg også
om et nytt hjerte, og at jeg rett må lære å forstå og ære din kjærlige
vilje med meg. Forandre især mitt uforsonlige hjerte, så jeg oppriktig
tilgir dem som foruretter meg, og la meg selv ikke forurette noen verken
med ord eller gjerning, ei heller tenke ondt om noen. O du Guds Lam, som
bar verdens synder, forbarm deg over meg, og la meg i denne natt våke
eller sove, leve eller dø i din fred. Amen.
|