Det Gamle Evangelium

 

.

Kveld
.

Tirsdag
.

 

 

 




Bruk denne Tilbake knappen!

 

Tirsdags kveldsbønn
Av Ludvig Hofacker

 

Hellige og barmhjertige Gud! 

Jeg arme synder bekjenner for deg med et angerfullt hjerte, at jeg ikke er verd all den godhet og trofasthet som du også i dag har bevist meg. 

Lovet være du, Herre, lær meg dine bud! 

Når jeg tenker på, hvor lenge jeg allerede har vært her i verden, hvor meget godt jeg har mottatt av din hånd, hvorledes du har besøkt meg, snart med kjærlighet, snart med lidelser, hvorledes du fra min barndom av har arbeidet på mitt hjerte ved din Ånd, og så hjertelig antar deg min sjel, for at jeg ikke skulle fortapes, så kan jeg kun si: Herre, din godhet når så vidt som himmelen hvelver seg, og din sannhet så vidt, som skyene når. Hvor dyrebar er ikke din godhet, o Gud, så menneskenes barn må ha sin tilflukt under din vingers skygge!

Men tenker jeg på hvorledes jeg hat forholdt meg ved all denne godhets, tålmodighets og langmodighets rikdom, så må jeg med tårer si;

Skamme må seg rett mitt hjerte;
Nådig du bevarer meg,
Dag og natt så faderlig,
Og enda det dog ei lærte,
Takkende å heve seg
Uten hykleri til deg.

Derfor faller jeg nå ned for dine føtter, kjære Herre Jesus, og takker deg av hjertet, at du, om enn øksen allerede ligger ved roten av treet, dog ikke har hugget meg ned, men hitinntil har latt meg bli stående. Men jeg ber deg også om et nytt hjerte, og at jeg rett må lære å forstå og ære din kjærlige vilje med meg. Forandre især mitt uforsonlige hjerte, så jeg oppriktig tilgir dem som foruretter meg, og la meg selv ikke forurette noen verken med ord eller gjerning, ei heller tenke ondt om noen. O du Guds Lam, som bar verdens synder, forbarm deg over meg, og la meg i denne natt våke eller sove, leve eller dø i din fred. Amen.