Det Gamle Evangelium

 

.

Kveld
.

Onsdag
.

 

 

 




Bruk denne Tilbake knappen!

 

Onsdags kveldsbønn
Av Ludvig Hofacker

 

Store Yppersteprest, Jesus Kristus! 

Hvor har du ikke arbeidet for mine synders skyld, og hatt møye for mine misgjerningers skyld! 
Min egenvilje har bedrøvet din sjel inntil døden; mitt hjertes hardhet har forårsaket deg dødskamp og blodig svette. Og dog er jeg ennå så egensindig og egenrettferdig - jeg har dessverre ennå aldri med sant alvor angrepet min egenvilje, denne rot til alt ondt, jeg har ikke med alvor kjempet imot den, derfor er den heller ikke overvunnet og beseiret. 

Derfor forskrekker død og helvete meg ennå, og jeg kan ennå ikke si med Paulus: "Jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus."

Men jeg ville så gjerne bli fri fra mitt hårde, ubøyelige hjerte, og ikke til min egen fordømmelse ta det med meg i evigheten. Derfor ber jeg deg, o Herre:

Ditt blod så rent og hellig var,
Det ville du utgyte;
En annen art mitt hjerte har,
Det vil ditt bud ei lyde.
O la ditt blods den sterke kraft
Mitt hårde hjerte smelte,
Bøye, tvinge;
O, denne livsenssaft
Din kjærlighet meg bringe!

Herre, forjag den sikkerhet, hvori jeg hittil har levd, så jeg må våkne opp av min syndesøvn! Forjag mitt hjertes dorskhet til å be, så jeg blir villig og skikket til å tilbe og prise deg. Forjag den skrekkelige, kraftige vantro, som skiller meg fra deg og din kjærlighet, som forblinder og forherder meg - så at jeg kan nyte deg, og med sjel og ånd henge ved deg. Forjag min kjødelige bløtaktighet, så jeg ikke mere knurrer i mot deg, men hengir meg i din hellige vilje.

Nå Herre, forbarm deg over meg og tilgi meg i nåde, hva jeg atter i dag har syndet i tanker, ord og gjerninger mot deg og min neste. La meg slumre inn under din forbarmelse, og vær hos meg når jeg våkner. Amen.