Bruk denne Tilbake
knappen!
Onsdags
kveldsbønn
Av
Ludvig Hofacker
Store
Yppersteprest, Jesus Kristus!
Hvor har du ikke arbeidet for mine synders skyld, og hatt møye for mine
misgjerningers skyld!
Min egenvilje har bedrøvet din sjel inntil døden; mitt hjertes hardhet
har forårsaket deg dødskamp og blodig svette. Og dog er jeg ennå så egensindig
og egenrettferdig - jeg har dessverre ennå aldri med sant alvor angrepet
min egenvilje, denne rot til alt ondt, jeg har ikke med alvor kjempet
imot den, derfor er den heller ikke overvunnet og beseiret.
Derfor forskrekker død og helvete meg ennå, og jeg kan ennå ikke si med
Paulus: "Jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus."
Men jeg ville så gjerne bli fri fra mitt hårde, ubøyelige hjerte, og ikke
til min egen fordømmelse ta det med meg i evigheten. Derfor ber jeg deg,
o Herre:
Ditt
blod så rent og hellig var,
Det ville du utgyte;
En annen art mitt hjerte har,
Det vil ditt bud ei lyde.
O la ditt blods den sterke kraft
Mitt hårde hjerte smelte,
Bøye, tvinge;
O, denne livsenssaft
Din kjærlighet meg bringe! |
Herre,
forjag den sikkerhet, hvori jeg hittil har levd, så jeg må våkne opp av
min syndesøvn! Forjag mitt hjertes dorskhet til å be, så jeg blir villig
og skikket til å tilbe og prise deg. Forjag den skrekkelige, kraftige
vantro, som skiller meg fra deg og din kjærlighet, som forblinder og forherder
meg - så at jeg kan nyte deg, og med sjel og ånd henge ved deg. Forjag
min kjødelige bløtaktighet, så jeg ikke mere knurrer i mot deg, men hengir
meg i din hellige vilje.
Nå Herre, forbarm deg over meg og tilgi meg i nåde, hva jeg atter i dag
har syndet i tanker, ord og gjerninger mot deg og min neste. La meg slumre
inn under din forbarmelse, og vær hos meg når jeg våkner. Amen.
|