O Gud, i din uendelige forbarmelse har du oppholdt meg og tillater meg å trede frem for deg. Måtte hver morgen finne meg bedre forberedt for udødelighetens herlige morgen, da dagen skal bryte frem og alle jordens skygger skal forsvinne.

Måtte jeg i denne dag søke mer å vandre i et nytt levnet og bli mer hellig, mer himmelsk sinnet.

Du minner meg bestandig ved dine førelser med meg om, at jeg her på jorden ikke har noe blivende sted. Det er godt, Herre, at du ved din kjærlige, for meg så nødvendige tukt lærer meg å vokte meg for verdens forføreriske makt og drar mitt sinn bort fra dens forfengelige og forgjengelige ting.

O min Gud, jeg føler meg hårdt trykket av min synd; jeg er bedrøvet over min syndige tilbøyelighet til å gi etter for fristelsen. Akk hvor mye er det ikke som alt for ofte vil dra meg bort fra deg og leder meg til å søke min lykke og glede i de skapte ting, i stedet for i deg, den uendelige kilde til all glede og herlighet. Hvor bedrøvelige er ikke mine avvikelser fra deg, hvor ofte har jeg ikke brutt mine høytideligste løfter til deg! Hvorledes har ikke synden, som jeg hadde forsaket og forsvoret, truet med atter å ta herredømme over meg! Hvor lite øm har ikke min samvittighet vært! Hvor liten frykt for ustadighet i min gang! Hvor ofte har jeg ikke, i stedet for, oppfylt av hellig lov og pris og kjærlighet, å henge ved deg med hele mitt hjerte, vært tilbøyelig til å vandre etter fremmede guder!

Herre, når jeg betrakter meg selv, da har jeg visstnok god grunn til forsakthet og frykt. Min samvittighet uttaler atter og atter fordømmelsesdommen over meg, og jeg finner intet hos meg selv å unnskylde min synd med. Hvor skal jeg fly hen? Til hvem uten til deg, du Guds Lam, du som har båret og forlater meg alle mine synder.

Gi meg nåde til hver stund å leve mer av din nåde, til med mer barnlig fortrolighet å støtte meg til din arm, med mer enfoldig tro å skue hen til det fullendte forsoningsverk, idet jeg slipper all tiltro til meg selv og som en fattig elendig tigger overgir meg hekt til deg, som har gjort alt, lidd alt og båret alt for meg. Når mørke og angst vil overfalle meg, når trengslene blir mange og den jordiske gledes kilde er tørket ut, måtte jeg da, idet jeg full av fortrøstning hviler i dine armer, eie det som rikelig erstatter tapet av jordiske ting: " Din miskunnhet er bedre enn livet." (Slm.63,4). "Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft." (Slm.71,16). "Selv om Han slår meg, vil jeg stole på Ham." (Job 13,15).

Herre, vær du med alle mine kjære, måtte alle mine slektninger få del i deg, så at disse jordiske hengivenhets bånd, som før eller senere må briste, kunne fornyes og vedvare i all evighet for din trone.

Forbarm deg over alle sørgende. Trøst alle bekymrede sjeler. Måtte Herrens glede være deres styrke (Neh.8,10). Herre, forleng den kostbare nådetid. Måtte de som skal dø, være beredt til denne store overgang. Og alt hva jeg ber om er for Jesu skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.