Hvor ærefryktbydende er ikke tanken på Guds hellighet og fullkomne renhet. Det er den herligste gjenstand for englenes og de saliges evige lovsang. De holder ikke opp dag og natt å rope: "Hellig, hellig, hellig er Herren, Gud, den allmektige." (Åp.4,8). Den fremkaller også hos Hans kirke her på jorden den høyeste lov og pris. "De skal prise ditt navn, det store og forferdelige. Hellig er han." (Slm.99,3).

Min sjel! søk dog under all din skrøpelighet å fatte beskaffenheten av Guds ubøyelige hat til synden. Det ligger med nødvendighet i Hans rene og opphøyede vesens natur, at Han må hate synden og hjemsøke den med fortjent straff.

Men hvilken glede kan det være i betraktningen av denne alvorsfulle sak? av å betrakte en Gud, hvis øyne er rene "så du ikke kan se på det onde." (Hab.1,13). en Gud, for hvis øyne himlene ikke er rene" (Job 15,15). Jesus, din store forsoning er det speil, i hvilket vi uten å forferdes kan betrakte denne Guds uendelige renhet og hellighet! Ditt kors er for den hele vide verden et bestandig minnesmerke om Guds hellighet. Det forkynner oss klarere enn noe som helst annet, at du "elsker rettferdighet og hater ugudelighet." (Slm.45,8). Dette lar oss se og forstå at den aller helligste også er den aller nådigste. "Nå," sier en hellig, som allerede er gått inn til Hans hvile, "kan vi elske Ham ikke bare til tross for at Han er hellig, men fordi Han er hellig."

Betrakt dette atter og atter, slik at du til slutning kan lære, hvor dårlig det er å søke nåden annetsteds - hvorledes den store mengde bedrar seg selv og utsetter seg for å forspille den evige salighet ved dåraktig å drømme om at Gud dog, når alt kommer til alt, er for barmhjertig til å straffe. Visselig, dersom noe mindre offer kunne vært tilstrekkelig, eller hvis det hadde vært forenlig med Herrens guddommelige egenskaper å skjenke nåde på noen annen måte, da ville vår Herres og frelsers blodige sved og forsmedelige død i Getsemane og på Golgata være blitt spart. Han ville ikke frivillig ha gjennomgått et helt livs dype fornedrelse og den smertefulle død, dersom Han ved noe rimeligere middel kunne ha frikjent den uskyldige. Men dette var umulig. Han kunne ikke spare seg selv, hvis han skulle frelse oss.

Du troende sjel, la Herrens hellighet være innskrevet i ditt hjerte og i ditt liv. Nådens overvettes rikdom gir verken rett eller oppmuntring til å bli ved i synden. "Hans nåde," sier biskop Reynolds, "er en hellig nåde, som tilgir synden, men ikke forsvarer den, den er en helligdom for den rettferdige, ikke for de som frekk vil vedbli i synden."

Min sjel! er du fristet til å knurre over Guds førelse med deg? Hva er dog de smerteligste av dine prøvelser i sammenligning med hva de ville ha vært, dersom Gud alene hadde stilt deg sin uendelige renhet for øye uten å åpenbare deg forsoningens nåde? Når du betrakter dine synder, burde du heller undres over, at din prøvelse har vært så liten, ditt kors så lett.

Velsignede Jesus, jeg vil fly til det tilfluktssted som din forbarmende nåde har åpnet meg. Der vil jeg med takk og pris kunne ihukomme også Guds hellighet, så at jeg frimodig kan si:

Under dine vingers skygge vil jeg
i fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.