Om morgenen hører du min røst, Herre.
Om morgenen legger jeg min sak frem for deg og venter.

"Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig." Slm. 25,16.

Å Gud, jeg kommer til deg i denne morgenstund, idet jeg fryder meg i den barnlige, men dog opphøyede forvissning, at "Herren regjerer!" Slm.97,1). Ofte er "dine dommer et stort dyp." (Slm.36,7). Måtte jeg bestandig med barnlig tillit og fortrøstning fryde meg ved forvissningen om at du hersker over alt, og at du "har gjort alle ting vel. (Mrk.7,37).

Det er en stor trøst for meg å vite, at mitt liv ikke er i min hånd, men i din. Når jeg forgjeves søker å utgrunne dine uransakelige førelser, måtte jeg da med barnlig tillit være forvisset om din urokkelige rettvishet og trofasthet. De kjærligste og beste jordiske foreldre kan fare vill, kan la seg forlede til en unødvendig hårdhet og strenghet, men du, allvise Gud, vil ikke og kan ikke gi meg et eneste unødvendig slag av riset. Jeg kan erkjenne din visdom og kjærlighet, om jeg enn ikke kan utgrunne den.

Med tilbedelse og forundring ser jeg tilbake på alle dine underlige førelser med meg i den forgagne tid. Når, " min fot vakler! - da holder din miskunnhet meg oppe, Herre!" (Slm.94,18). Hvor mange tårer har ikke du tørret av! Hvor mange sorger har ikke du mildnet! Hvor mange farer har ikke du avvendt! I stedet for å undre meg over de prøvelser du sender meg, burde jeg heller undre meg over din langmodige overbærelse med meg. Hva er vel mine hårdeste prøvelser i sammenligning med hva jeg ved min synd har fortjent? Herre, dersom du skulle ha lønnet meg etter fortjeneste, ville jeg ikke kunne ha nyte en eneste glad time.

Gi meg nåde til ikke bare å bære og tåle alt, men endog å glede meg ved de tuktelser som du av kjærlighet finner tjenlig å tilskikke meg. Det er jo nettopp ved trengselens ild, du oppdrar dine for evigheten. Herre, ser du at jeg trenger til slikt, så unndra meg ikke for det. Underkast meg heller den hårdeste faderlige tuktelse, enn at jeg skulle bedrøve deg mer med mine syndige avvikelser og utroskap. Jeg er forvisset om din kjærlige ømhet for meg, om at du ikke leder meg på noen tyngre vei eller sender meg hårdere prøvelser, enn jeg nødvendig trenger til. Du har gitt meg din enbårne Sønn! o, at jeg, etter at jeg har mottatt et slikt pant på din kjærlighet, aldri måtte la et knurrende ord komme over mine lepper.

Jeg ber deg, Herre, for alle bedrøvede, at de måtte gå med alle deres sorger til Ham, den "mann (full av) piner." (Jes.53,3). Måtte de ved å beskue dine blødende sår bli villige til å glemme sine egne små prøvelser. Å hvilken kilde til glede for de bedrøvede, at deres opphøyede hode og eldre bror selv har tømt smertens bitreste beger. Herre Jesus, du som har lidd så mye for meg, hjelp at jeg med tålmodighet og ydmyk hengivelse i min himmelske Fars vilje må "ære Herren i ilden." (Jes.24,15).

Alle mine elskede venner anbefaler jeg til din omsorg og varetekt. Måtte Herren være deres del evinnelig. Å, at jeg ikke måtte ha å sørge over, at de mangler det som er smerteligere enn all jordisk mangel - din nåde. Herre gjør dem til dine; måtte vi alle midt under livets mangehånde omvekslinger og tilskikkelser skue fremad til hin bedre dag og hin bedre verden, hvor sukk og sorg ikke skal finnes mer. Og alt hva jeg ber om er for Jesu skyld. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.