Hvor forunderlige forekommer Guds førelser oss ikke å være? Jo mer vi forsøker å grunne dem ut, desto mer ledes vi til det eneste, rette resultat, hvortil vi her på jorden kan komme: - "Dine dommer er et stort dyp" (Slm. 36,7).

Men mens den naturlige forstand sier: "Alle disse ting går meg imot," så fører troen et annet språk og sier: "Alle ting tjener meg til gode." Det er troens sak fortrøstningsfullt å støtte seg til Guds arm og si: "Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger" (Slm. 147,17). Vi taler om Guds "forutseen;" men i grunnen er dette et uriktig uttrykk; for fortiden, nåtiden og fremtiden er ganske ens for Ham. Han ser enden fra begynnelsen av. Vi er meget kortsynte, og det lille, som vi ser, ser vi ofte i et falskt og uklart lys. Når vi betrakter en jordisk mekanisme, kan vi sjelden oppdage noen skjønnhet i dens enkelte ufullendte deler. Vitenskapens herligste frembringelser er, mens de befinner seg i deres utvikling, ofte et kaos av forvirring; først når det hele er fullendt, kan vi beundre, hvor nøyaktig de enkelte deler svarer og passer til hverandre. Nettopp slik er det med Guds forsyns styrelse. Hvor meget finner vi ikke nå dunkelt og hemmelighetsfullt! Men når vi engang i evighetens lys kan skue tilbake til den herlige fullendthet i Hans store plan, da skal vi komme til å tilstå og rope ut: "Han har gjort alt såre vel."

Du troende sjel! Guds førelser med deg forekommer deg kanskje nå underlige? det er kanskje mørkt for deg, så at du må si: "Sannelig, du er en Gud som skjuler seg" (Jes. 45,15). Fatt mot! Det vil gå deg, som det gikk med Herrens disipler. Uventede glimt av den himmelske herlighet og overraskende tegn på din frelsers nærhet og kjærlighet venter deg. Dersom Herren leder deg inn i skyen, inn i mørket, så følg Ham. Dersom Han "nøder deg til å gå inn i stillhet" (Mt 14,22), så adlyd Ham. Den mørke sky skal bringe deg velsignelse, skipet skal til slutt bringe deg, om enn over et stormfullt hav, til en rolig havn. Det er kun havets overflate, som er urolig. I dypet er det stillhet, og ingen bølge truer deg uten fordi det må så være.

Å, fortrøst deg til Ham, som så betagende kalles Guds visdom. Han er din rådgiver, Han, som i seg forener guddommelig forutvitenhet med menneskelig erfaring og medfølelse. Han er "en miskunnelig og trofast yppersteprest," som "ved at Han selv har lidt og er blitt fristet, kan komme dem til hjelp som blir fristet" (Hebr. 2, 17 - 18). Han kjenner din sak nøye, og Han fører og leder deg derfor nettopp således, som Han i sin visdom finner tjenligst for deg.

I den salige forvissning om, at det forstår en åpenbaringens dag, da jeg " i Hans lys skal se lys," vil jeg fortrøste meg til Hans visdom om jeg enn ikke kan grunne den ut; og hver kveld, når nattens skygger omgir meg, vil jeg like inntil alt denne jords mørke skal forsvinne ved det evige dagslys' frembrudd si: 

I fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.