Velsignede Herre og frelser, som atter forunner meg å trede frem for din nådes trone, opplys du mitt hjerte i denne dag. La meg få utføre mitt dagsverk og møte alle prøvelser med en sjel, som midt under alle bekymringer har fred og hvile, fordi den har fred med deg.

Lovet være du, fordi jeg kan "synge om miskunn og rett" (Slm. 101,1). Du kunne ha handlet med meg i vrede, men jeg vet, at det er av nåde og kjærlighet, når du sender meg de strengeste tuktelser. Å, at de måtte ha den tilsiktede virkning: å drive meg til å søke den eneste sanne hvile for min sjel i min frelsers armer. Når den ene støtte og tilflukt etter den annen svikter meg, måtte jeg da lære å skatte deg, min eneste sikre tilflukt, så meget høyere.

Hvor ofte sender du ikke prøvelser, for at ditt folk må lære bedre å se din nådige hånd! Når alt er urolig og stormer omkring oss, hvor ofte fornemmer vi ikke nettopp da din nærhet, din oppholdende nådes og barmhjertighets rikdom. Min inderlige bønn er, at enhver prøvelse måtte gjøre deg, Herre Jesus, så meget mer dyrebar for meg. Når den ene jordiske støtte etter den annen vakler og faller, måtte jeg da kjenne hva det er å støtte meg ene og alene til deg, å overgi all min sak til deg, idet jeg holder meg til deg "den venn, som henger fastere ved enn en broder" (Ordsprk. 18,24), betro til ditt medfølende hjerte all min trang og nød og med full fortrøstning støtte meg til og finne hvile ved din oppholdende og aldri sviktende arm.

Å, min velsignede frelser, hva er min nød, mine bitreste tårer og smerter i sammenligning med alt det, som du så frivillig har båret for meg. Måtte erindringen herom bringe meg til med tålmodighet å bære alt, hva du måtte finne tjenlig å legge på meg. Gi meg nåde til bestandig å se, at min bitreste smerte er min synd, at mitt tyngste kors er, at mitt hjerte er så utro, så ustadig. Når jeg tenker på hin salige tid, da Gud skal tørre bort hver tåre, måtte jeg da især fryde meg over, at det da ikke mer skal være noen synd, som kan volde noen tåre.

Jeg vil ligge ydmykt ved min frelsers føtter og ikke fortrøste meg til noe annet, enn til Ham alene, til Hans fullkomne rettferdighet og forløsningsverk. Jeg fryder meg ved å tenke på den gjenløste skare "som ingen kan telle" (Åp. 7,9), som står for Hans trone, og på, at Han fremdeles er like mektig og villig til å "fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham" (Hebr. 7,25).

Skjenk, o Herre, din rikeste velsignelse til alle mine kjære. Måtte alle de, som ved naturens bånd er knyttet til meg, høre deg til, så at vi kunne bli ett i deg. Måtte vi om vi enn her i livet skulle vandre atskilte fra hverandre, dog glede oss ved tanken på, at vi alle vandrer den samme vei, veien til Sion, og at de bånd, som er oss de kjæreste og mest dyrebare, ved enden av den usikre og ustadige vandring gjennom livet ville styrkes og vare for evigheten, da vi skal skue deg åsyn til åsyn.

Vår Herres Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med meg i dag og inntil evig tid. Amen

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.