Bruk denne Tilbake knappen!

Jeg vil tenke på deg gjennom nattevaktene

"Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?" Slm. 139,7.

Guds allesteds nærværelse! Hvor ufattelig for vår innskrenkede fatteevne. Over oss, omkring oss og i oss, over alt er Gud, over alt er den allvitendes, den allesteds nærværendes usynlige fotspor. Hans øye er på ethvert sted, det beskuer stjernenes løp og det minste solgrann, det ser til den strålende seraf og til den orm som kryper på jorden. På samme tid som dette ransakende, prøvende øye overskuer hele det umåtelige verdensalt, trenger det inn i mitt hjertes hemmeligste gjemmer og leser dets lønnligste tanke. "Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for." (Hebr.4,13).

Å Gud, skal denne din allesteds nærværelse forferde meg? Nei, i sorgens og prøvelsens dager, når jeg føler meg alene og forlatt, når all annen trøst, alle andre grunner, svikter meg, når jeg i den mørke tunnel for en stund kanskje forgjeves har søkt Herren Jesus, er da ikke den tanke : "Min Gud har forlatt meg?"

Jeg er ikke alene. Den allvitende gjør så at det ikke er forskjell mellom lys og mørke. Han er hos meg på mitt søvnløse leie. "Din vokter skal ikke blunde. Se, Han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter." Slm. 121, 3-4).

O du evige sol! Hvor du er, der kan det ikke være mørke eller forlatthet eller noen bedrøvelse. I den sjel, som opplyses av din herlighets stråleglans, kan det ikke være noen sorg.

"Se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende!" (Mt. 28,20).
Velsignede Jesus, hvor kostelige er ikke her dine kjærlige avskjedsord til dine disipler. Midt i din kirke er du like til tidens ende alltid og over alt til stede. Likesom skystøtten om dagen og ilden om natten ledet Israels folk, slik skal du gå foran ditt folk og lede oss ved hvert skritt av vår vandring, her i vårt livs ørken. Min sjel! tenk nøye på Ham som i seg forener den guddommelige herlighet og den forherligede menneskelige natur. Han som er nær hos ethvert lem av den lille hjord som Han har gjenløst med sitt blod, ja, Han er så nær hver enkelt sjel som om Han ingen andre hadde å sørge for, og som om denne ene opptok all Hans omhu og all hans kjærlighet. Han, den store byggmester, etterser hver stein og støtte i sitt åndelige tempel, den store Overhyrde følger med sitt våkne øye hvert får av hjorden, den store Yppersteprest og eldre bror bemerker enhver møye, enhver sorg, og lytter til enhver bønn, og Han kjenner nøye enhver enkelts tilstand; Han er mektig til å høre og hjelpe alle. Tusener og atter tusener øser bestandig av Hans skattkammer, og dog er dette bestandig like fullt.

Kjære Jesus! Din bestandige, altgjennomtrengende nærhet forvandler mørke til den klare dag. Du lar meg ikke venneløs tumle om i livets stormer, nei, med din sikre hånd loser du min skrøpelige båt igjennom de farefulle brenninger. Og nå, når natten nærmer seg og vil omhylle oss med sitt mørke dekke, være det min siste bønn: Velsignede frelser "Bli hos meg, for det lider mot kveld og dagen heller." (Luk.24,29).

Under dine vingers skygge vil jeg
i fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.