Leser, hvorledes står det til med deg? Er du kommet til rette i henseende til spørsmålet om din evige salighet? Har du fred med Gud? Kan du med døden for øye si: "jeg er rede?" Har du lært å innse dem overmåte fare ved utsettelse og forhaling av en så viktig sak og lyttet til og fulgt oppfordringen "Se! Nå!" Akk, hvor mange har ikke funnet, når den kom, deres dødsstund, i hvilken de tenker å berede seg for evigheten, at de ingen oppriktige botstanker kan felle, at det var for sent for dem å rope om nåde,

Vær oppriktig mot din Gud og søk å komme på det rene i henseende til ditt forhold til Ham. Søk ikke å unnvike dette alvorlige spørsmål, når det vil trenge inn på deg.  Det kan nok kanskje nå lykkes deg å støte det bort, men det kommer en dag, da du ikke våger det. Fortap deg ikke i alminnelige betraktninger, men forehold deg selv personlig dette overordentlig viktige spørsmål: "Er jeg frelst, eller er jeg det ikke? er jeg beredt eller er jeg ikke beredt til å møte min Gud?" Du mener kanskje å ha det oppriktige forsett en gang senere hen "når du får beleilig tid" (Ap.gj. 24,25) å undersøke den sak. Men tenk, hvor farlig det er å utsette et så viktig spørsmål til din siste stund! Du kan tro meg, at det er en vanskelig, ofte en forferdelig ting å ha denne sak ennå uavklart, når du står på terskelen til evigheten. Kom i hu, at Herren har sagt: "Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene" (1 Mos. 6,3). Husk på, at alle Guds øvrige egenskaper er uendelige, men Hans langmodighet og overbærenhet har en ende og grense. Den innbydelse, som går ut til deg i dag, gjelder kanskje ikke lenger i morgen. Øksen ligger kanskje i denne stund ved roten av treet, og den dom: "hugg det ned" blir kanskje uttalt neste stund.

Hvor forferdelig, om du virkelig ennå lever, fremmed for Gud, uten dine synders forlatelse! Betenk, hvorledes du da kan forspille ikke bare din fred her, men din evige salighet hisset!

Skynd deg, redd ditt liv og fly for den tilkommende vrede! Din sjels evige frelse er ingen liten sak. "Det lir mot kveld og dagen heller" (Luk. 24,29). Hvem vet hvor nær den er sin ende? Det gjelder kanskje for deg: nå eller aldri. Du er nå i ferd med å legge deg ned på ditt nattlige leie. Tenk om du skulle våkne opp i morgen i "det ytterste mørke hvor det er gråt og tenner gnissel!" (Mt. 22,13).

Men fatt mot! ennå er nådens tid ei forbi. Fly straks, nå i denne stund til Jesus - synderens frelser, synderens venn. Det var i den siste nattevakt, at Jesus kom til sine av stormen omtumlede disipler (Mt.14,25). Likesom disiplene den gang, således motta du du Ham nå i din sjel! da skal all din frykt stilles ved Hans allmektige: "Ti! Vær stille!" (Mrk. 4,39). Er det ikke mange tegn rundt om oss, som bebuder, at verdens siste nattevakt er begynt? Bølgene går høyt. Vi hører fottrinn på vannene! Men midt under stormenes brusen høres løsenet - noen til fryd, andre til forferdelse - "Maran ata" (1 Kor. 16,22). "Herren kommer." Leser er du rede? Lyder det glade svar på dine lepper: "Ja kom, Herre Jesus! kom snart?" Dersom nå denne kveld virkelig skulle være den aller siste, og jeg i denne natt skulle gå inn i evigheten, da ta imot meg i de evige boliger, etter ditt løfte, for Jesu Kristi skyld.

I dette håp, og i denne tro vil jeg

i fred legge meg og sove; for du Herre, alene skal la meg bo trygt.