Å evige Gud, du all storhets og herlighets kilde og utspring, ved Ham den "nye og levende vei" (Hebr. 10, 20)begjærer jeg i denne morgenstund å trede frem for din nådes trone. Av meg selv formår jeg intet, men jeg skuer hen til Ham, som sitter ved kraftens høyre hånd og treder frem for meg. Syndebetynget kommer jeg til Ham, den syndfrie. Som en syk kommer jeg til denne store lege, til Ham, som har lovet: "Den som kommer til meg vil jeg ingenlunde støte ut" (Joh. 6,37). Måtte jeg alltid føle Hans nærhet. Måtte jeg kjenne Ham, tro på Ham og fryde meg i Ham. Måtte jeg føle, at jeg ingen annen frelser har - at Han er alt, hva jeg behøver i livet og døden - for tid og evighet.

Jeg fryder meg ved å tenke på de strålende skarer, som omringer din trone, som, frelste ved nåden allerede er iførte de lange, hvite kjortler og bærer palmegrener i sine hender. Jeg fryder meg ved å tenke på den herlige enighet, som forener dem, så at ingen mislyd forstyrrer den evige lovsang.

Jeg bedrøves inderlig over den sørgelige uenighet imellom de kristne i din kirke her nede - over at så mange, som dog alle befinner seg på den samme vandring til himmelen, og har det samme herlige mål for øye, skal vandre så atspredt fra hverandre på forskjellige veier - over at så mange brødre i Herren, som skulle omgås med hverandre i kjærlighet, betrakter hverandre med kolde, uvennlige blikk og dømmer hverandre. Å hvor mye innbyrdes splid og tvedrakt og miskjennelse er det ikke imellom dem, som bekjenner seg å være ditt folk, hvor lite av den Ånd, som i gamle dager brakte endatil deres hedenske motstandere til å si om dem: "Se hvor disse kristne elsker hverandre."

Å, du fredens og kjærlighetens opphav, utøs over din menighet på jorden en større endrektighetens og broderkjærlighetens Ånd. Å leg du, av din store nåde, de blødende sår, idet du skjuler dem med din kjærlighets kappe. Velsignede Jesus, dra oss alle nærmere inn til deg, så skal vi også bli forbundet med hverandre i kjærlighet. Det er fordi vi er så langt fra deg, du rettferdighetens sol, du lysets, livets og fredens kilde, at vi slik vandrer atskilte og fremmede for hverandre. Lær oss å føle, at vi alle er lemmer av det samme legeme, hvis herlige hode du selv er, så vi alle går på de samme gressganger og har den samme overhyrde, så vi, skjønt innskrevet i forskjellige geledder, er medforbundet i den samme store hær og kjemper under samme banner og anfører. Å forby, at vi i disse "siste dager," i denne farlige ondskapens, nødens og prøvelsenes tid, mens "fienden kommer som en flod" (Jes. 59,19), skulle øde og forspille vår kraft ved smålige innbyrdes tvistigheter. - Måtte de enkelte punkter, hvori vi kan være uenige, bli oppslukte av de mange, hvori vi er enige.

Bevar meg, kjære Herre, fra all urettferdighet i denne dag og la meg minnes dine ord: ""Døm ikke så skal dere ikke bli dømt" (Luk. 6,37). Måtte jeg under all min gjerning i denne dag hvile i din nåde, og måtte din kjærlighet formilde og hellige alle prøvelser. Måtte vi alle være forent i Jesus både nå og i den evige herlighet. Amen.

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.