Nådige Gud, av din store godhet har du atter latt meg se en ny dags lys. Hjelp meg, så jeg må kunne motta enhver ny morgen som et fornyet tegn på din kjærlighet, en ny forsikring om nåde hos deg, du alle tings opphav. Måtte jeg i denne dag, og hver dag, som du fremdeles måtte ville skjenke meg, mer og mer hellige dette liv, som du av din godhet holder oppe, til din pris.

Herre, jeg kommer atter til deg med min syndebyrde. Det er din nåde, som holder meg oppe her i nådens tid, og som jeg har å takke for hver ny morgen. Lovet være du, for ditt blods rensende kraft, du hvis navn er "Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste" (Jes. 9,6). Lær meg nå, før jeg atter befatter meg med denne verdens ting, å kjenne og fornemme din kjærlighet. Måtte jeg såvel midt under denne urolige verdens tummel, som i ensomheten og mitt stille lønnkammer fornemme din nærhet. La det være min søteste og saligste tanke, at jeg har en forsonet Gud, som "enten jeg går eller ligger, ser det, og kjenner nøye alle mine veier" (Slm. 139,3), at du beskytter, ledsager og holder meg oppe!

Himmelske Far, det er mitt hjertes urenhet, som så ofte hindrer meg fra å nyte den salige glede, som omgangen og samfunnet med deg gir. Jeg ber deg derfor især om, at din nåde måtte bli rikelig utgytt i mitt hjerte. La meg mer og mer avdø fra meg selv, idet synden mer og mer korsfestes. "Gud skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig Ånd inneni meg" (Slm. 51,12).Vær du mitt "alt i alle" (Kol. 3,11).

La meg skride fremad i sann hellighet og erfare dette i mitt hjerte. Hjelp meg omhyggelig å fly alt, som kan bringe meg bort fra deg og derimot ivrig å jage etter alt, som kan bringe meg i et inderligere samfunn med deg. "For hos deg er livets kilde." (Slm. 36,10). Å miste ditt velbehag er døden.

Hellige meg i din sannhet! Akk, jeg føler, hvor tilbøyelig jeg er til å vandre bort fra deg og søke min glede i de forgjengelige ting. Hvor skrøpelige er ikke mine beste beslutninger! Hvor dorsk og lunken er ikke min iver, min kjærlighet til deg! Hvor ofte forstyrres ikke mine beste stunder ved forfengelige tanker og verdslige bekymringer! Hvor har ikke synden gjennomtrengt og besmittet hele mitt liv! Daglig må jeg rope til deg om mer nåde. Av meg selv formår jeg intet, men du har lovt, at din nåde skal være meg nok. Måtte det hver dag være målet for min ivrigste streben å skride fremad mot himmelen, å bli mer likedannet med deg, du hellige Gud.

La meg til den ende under alle dine førelser med meg høre en røst, som roper til meg: "Vær hellig" (1 Pet. 1,16). Måtte jeg ikke bare tålmodig bære, men endog glede meg ved alt, hva du sender, når det bare må bringe meg nærmere til deg.

Jeg anbefaler til din faderlige varetekt alle mine elskede venner og alle, for hvem du vil, at jeg skal be. "Hellige dem i din sannhet" (Joh. 17,17).

Måtte de alle fremstilles ustraffelige for deg på vår Herres Jesu Kristi dag.

Vår Herres Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med meg og oss alle, nå og inntil evig tid. Amen

La meg tidlig høre din miskunnhet;
for jeg har forlatt meg på deg.